Hvorfor aksepterer vi strømprisene?

(Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen).

Hadde vi videreført måten strømpris og nettleie ble beregnet på før Energiloven ble vedtatt og Statnett etablert, ville husholdningene i dag hatt 7000 kroner lavere årlig strømregning og norsk næringsliv ville spart 15 milliarder kroner per år. De økte inntektene havner hos de offentlig eide strømprodusentene og nettselskapene, samt hos strømselgerne. Dette er i realiteten en gigantisk skatteskjerpelse overfor husholdninger og næringsliv.

Strømprisen: Før Energiloven og før Statnett, var strømprisene knyttet til produksjonskostnadene for norsk vannkraft. Disse har endret seg lite de seneste 35 årene, og ligger fortsatt på 10–15 øre per KWh. Men prismekanismene som teoretikerne anbefalte, og Statnett med sitt datterselskap Nord Pool iverksatte, innebærer at strømprisen nå blir fastsatt for alle europeiske soner og land under ett av algoritmen «Euphemia» i en såkalt implisitt børsauksjon.

Og når algoritmen også er basert på at strømmen skal flyte fra soner med lav pris og til soner med høy pris, «byttes» billig norskprodusert strøm med dyrere europeiske strøm i de norske prissonene; mest i sone N02 (Sørlandet), der kablene til England og Tyskland kommer i land.

• Les også i Finansavisen: Fastpris på strøm: En tikkende bombe

Også andre tiltak som Statnett har vært pådriver for, har bidratt til prisøkningen. Det begynte for alvor i 2006 da Nord Pool gikk bort fra norske kroner som handelsvaluta og over til euro, fortsatte i 2008 da Nord Pool solgte sin finansielle kraftbørs til børsgiganten Nasdaq OMX, og akselererte i 2012 da først de baltiske landene, så Storbritannia og Tyskland og etter hvert mer enn 20 andre europeiske land, kom inn i Nord Pool-markedet.

Vær klar over at når et land med høyere strømpris enn Norge kommer inn i det felles strømmarkedet med Norge, og det er kabelforbindelse mellom landene, medfører Euphemia at strømprisen øker i Norge og går ned i det andre landet. Utforbakken fortsatte i 2019 da Statnett og de øvrige eierne av Nord Pool solgte 66 prosent av den fysiske kraftbørsen til børsselskapet Euronext, og gikk fra vondt til verre i 2021/2022 da kablene til England og Tyskland åpnet.

Norge har altså på 30 år gått fra å ha lave strømpriser og full kontroll over kraftomsetningen til å ha høye strømpriser og minimal kontroll og innflytelse. Alt dette har Statnett vært pådriver for.

Nettleien: Før Energiloven og før Statnett, reflekterte nettleien de faktiske nettkostnadene, og lå på i størrelsesorden 15 øre pr KWh for alminnelig forbruk. I dag er nettleien to–tre ganger høyere, og sterkt økende.

• For det første bestemmes nettleien av netteierne selv, riktignok innenfor inntektsrammer fastsatt av «Reguleringsmyndigheten for energi» (RME).
• For det andre overveltes nettkostnadene fullt ut på forbrukerne. Det betyr at husholdninger og bedrifter betaler drifts- og kapitalkostnadene for utenlandskablene, selv om kablene påfører oss høyere strømpriser.
• For det tredje er nettleien basert på diverse kalkulatoriske og teoretiske beregninger, i tillegg til faktiske utgifter; for eksempel får netteierne avkastning på investert kapital selv om investeringene allerede er løpende betalt av kundene. Og vi forbrukere betaler ikke bare for strømmen vi faktisk mottar, vi betaler også full markedspris og merverdiavgift oppå der for nettapet, altså for strømmen som forsvinner på veien fra produsent til forbruker. Og det sitter faktisk noen mennesker i RME og godkjenner at nettselskapene kan legge sine utviklingsutgifter krone for krone inn i våre nettfakturaer. Norske husholdninger og norsk næringsliv dekker også «transittkostnadene», som Statnett betaler for å eksportere norsk strøm gjennom utenlandske nett.

I sum er bildet at norske forbrukere på grunn av Euphemia-algoritmen først får høyere strømpris på grunn av norsk strømeksport, så betaler vi for kablene som frakter denne strømmen ut fra Norge, og så betaler vi transittkostnadene for strømeksporten frem til for eksempel Belgia.

• Les også i Finansavisen: Kraftkablene må styres av Norge – ikke EU

Men det slutter ikke der, for prisforskjellen mellom Norge og Belgia skaper såkalte «flaskehalsinntekter», som deles 50:50 mellom Statnett og det belgiske nettselskapet, og flaskehalsinntektene (samlet 27 milliarder kroner for 2021 og 2022) bruker Statnett til å øke kapasiteten i det norske hovedstrømnettet.

Og hva skjer da; da smitter de høye europeiske prisene enda sterkere over på de norske strømprisene. Hva sier dere, ærede lesere, bør vi akseptere strømprisene?

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.