Miljødirektoratets korstog mot bilen
Det bør være et minimumskrav at beslutningene forankres i virkeligheten utenfor direktoratets kontorer.
I det som nærmest fremstår som et absurd teater fra et direktorat som skjermer seg fra virkeligheten, foreslår Miljødirektoratet nå nye tiltak for å redusere bilbruk i Norge. Blant forslagene som omtales i Nettavisen 7. mars er både økt beskatning av bilbruk og til og med beskatning av privat parkering.
Det stopper ikke der.
Ifølge Miljødirektoratets rapport bør Norge vurdere et nasjonalt mål om å redusere veitrafikken kraftig. Rent konkret peker analysene deres på at biltrafikken kan bli redusert med omtrent 26 prosent dersom alle foreslåtte tiltak gjennomføres.
Når man leser rapporten videre, er det nesten vanskelig å tro hva man leser. Tiltakene som diskuteres spenner fra høyere parkeringskostnader og færre parkeringsplasser til nye avgifter og reguleringer som skal gjøre bilbruk mindre attraktiv.
Blant forslagene som trekkes fram er blant annet:
mulighet for parkeringsavgift også på private parkeringsplasser,
vurdering av fordelsbeskatning av gratis parkering på arbeidsplassen,
samt en generell politikk hvor parkering gjøres dyrere og mindre tilgjengelig for å redusere bilbruk.
Når man leser dette, er det vanskelig å ikke få assosiasjoner til Franz Kafkas «Prosessen». Det hele fremstår som et byråkratisk univers løsrevet fra den virkeligheten folk faktisk lever i.
Norge er allerede et av verdens mest miljøvennlige land. Vi har en av verdens høyeste andeler elbiler, en liten befolkning og enorme naturressurser. Likevel presenteres det nå forslag som i praksis innebærer en omfattende innstramming av folks mulighet til å bruke bil – også elbil.
Miljødirektoratet peker blant annet på det de kaller «transporteffektiv arealbruk». Kort sagt betyr det at man bør bygge samfunn slik at folk i mindre grad trenger bil.
I teorien kan dette høres fornuftig ut.
I praksis er Norge et langstrakt land med spredt bosetting. For store deler av befolkningen er bilen ikke et luksusgode – den er en nødvendighet.
Generalsekretær i Kongelig Norsk Automobilklub, Tor Valdvik, peker nettopp på dette. Til Nettavisen sier han at folk er lei av å bli fortalt hvilken bil de skal kjøre, når de kan kjøre og hvor de kan kjøre.
Han peker også på noe mange allerede vet: Det er fullstendig urealistisk å etablere et kollektivtilbud som kan erstatte bilen i hele landet.
Det er nettopp her Miljødirektoratets forslag kolliderer med virkeligheten.
Infrastruktur og mobilitet er grunnleggende for økonomisk utvikling. Et land som bevisst forsøker å redusere mobiliteten til sin egen befolkning, risikerer også å svekke sin egen økonomiske utvikling.
Privatbilen har vært et av de viktigste frihetsprosjektene i moderne tid. Den gjør det mulig å bo, arbeide og leve i hele landet.
Derfor er det grunn til å spørre: Har vi fått et byråkrati som i økende grad ser bilen som et problem – snarere enn som et verktøy for verdiskaping og frihet?
Miljødirektoratet leverer sine anbefalinger innenfor rammene politikerne har satt. Men det fritar ikke politikerne for ansvar.
Når forslagene beveger seg i retning av omfattende inngrep i folks hverdag, bør det være et minimumskrav at beslutningene forankres i virkeligheten utenfor direktoratets kontorer.
For hvis ikke, ender vi fort opp i en politikk som oppleves like absurd som den er virkelighetsfjern.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.