Marius Borg Høiby bør få strafferabatt

  Dette debattinnlegget ble først publisert av Finansavisen.no

Den ekstraordinære mediebelastningen i straffesaken mot Marius Borg Høiby vil kunne tillegges vekt ved straffeutmålingen og kan gi grunnlag for en merkbar strafferabatt dersom han dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen

Det følger av rettspraksis at ordinær dekning av straffesaker i vanlige massemedia normalt ikke skal medføre reduksjon i straffen. Dette bygger på at det er gjerningsmannen selv som har forholdt seg slik at han får omtale i media. Det samme gjelder som hovedregel også når en kjent offentlig person er tiltalt. Særlig gjelder dette når man er offentlig kjent på grunn av sin posisjon – enten som politiker, medlem av kongefamilien eller kongehuset, eller toppleder i et stort konsern. Innehar man en slik rolle, må man gjennom stillingen og posisjonen påregne medieomtale, uavhengig av sakens alvorlighetsgrad.

Medieoppmerksomheten rundt straffesaken mot Marius Borg Høiby er – og vil trolig forbli – uten sidestykke. Han er riktignok tiltalt for alvorlige forhold, blant annet voldtekt og mishandling i nære relasjoner. Slike saker har utvilsomt en klar offentlig interesse, og en tiltalt må kunne forvente mediedekning. Likevel finnes det knapt noen andre saker om voldtekt og mishandling i nære relasjoner som har vært gjenstand for en så massiv og vedvarende oppmerksomhet som denne. Det ekstraordinære medietrykket kan vanskelig forklares med hva Høiby er tiltalt for, men snarere hvem han er. Som Høiby selv uttrykte det i retten, er han «kjent for å være sønnen til mamma, ikke noe annet».

Blir det slutt på galskapen?

stemmer

Medietrykket har hatt en klar personlig kostnad for Høiby. Over tid er det publisert titusenvis av oppslag i norske og utenlandske medier, i tillegg til bokutgivelser og et stort antall innlegg i sosiale medier, der omtalen i all hovedsak er negativ. Denne vedvarende eksponeringen har påført ham psykiske belastninger som ligger langt over det en tiltalt normalt må tåle. Særlig i sosiale medier har han vært utsatt for massiv, grov og til dels misvisende hets. Dette er ikke en ordinær dekning av en straffesak i tradisjonelle medier – den typen omtale rettspraksis legger til grunn at det normalt ikke skal gis strafferabatt for.

Vi står her overfor en helt særpreget situasjon. Høibys handlinger er i seg selv ikke av en slik karakter at de normalt ville utløst så omfattende medieomtale, og han har heller ikke selv oppsøkt rollen som har gjort ham til gjenstand for dette. Den ekstraordinære medieeksponeringen bør derfor gi grunnlag for strafferabatt ved straffeutmålingen.  

Det at Marius Borg Høiby er en del av kongefamilien, skal i seg selv ikke gjøre at han blir behandlet mildere eller strengere enn om tilsvarende forhold var begått av andre. Men å ta hensyn til ekstrem medieeksponering og urimelig hets i en konkret sak, er nettopp å behandle ulikt det som faktisk er ulikt – og det er forenlig med likhetsprinsippet, ikke i strid med det. Dette handler ikke om at et medlem av kongefamilien skal ha strafferabatt, i kraft å være en del av kongefamilien. Når en person – uavhengig av bakgrunn – ufrivillig blir utsatt for en helt ekstraordinær offentlig eksponering, bør domstolen kunne ta hensyn til det ved straffeutmålingen.

Medieomtalen skal ikke avgjøre skyldspørsmålet. Enten holder bevisene, eller så gjør de det ikke. Spørsmålet er hva den helt ekstraordinære belastningen skal bety når straffen skal fastsettes, dersom han blir dømt. Pressen må ha rom til å gjøre jobben sin. Men når én person gjennom lang tid utsettes for et medietrykk som langt overstiger det andre tiltalte i tilsvarende saker opplever, må dette være et relevant moment i straffeutmålingen. For Høiby bør det innebære en klart merkbar reduksjon i den straffen han idømmes.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.