Lesekrisen starter lenge før første skoledag

Når barn leser mindre, sover mindre og har mange av døgnets våkne timer på skjerm, holder det ikke å bare diskutere hva som skjer i klasserommet.

Det hjelper lite med «læreren som sjef i klasserommet» om det ikke er andre voksne som tar sin økt før og etter skoletid. Mye skjerm på fritiden, mye stillesitting og mangel på søvn svekker evnen til konsentrasjon og læring. Når PISA-undersøkelsen viser at norske barn strever med lesing, matte og naturfag, handler det også om hva som skjer utenfor skolen.

Skal vi løse utfordringene med barns læring på skolen, må innsatsen begynne før ungene står i skolegården som seksåringer, og den kan ikke slutte når skoleklokka ringer for dagen.

Krisen starter før

Med færre voksne som leser høyt for barn og mindre eksponering for bøker, starter lesekrisen lenge før skolen får tak i barna. Tidligere tall viser et fall i høytlesing på nær 20 prosent fra 2017 til 2023 og en av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine.

Høytlesing for barn er nøkkelen til å bli en god leser som stor. Forskningen er helt klar på betydningen det har for ordforråd og leseglede.

Barn som blir lest for har et ordforråd mellom 55.000 og 70.000 ord. Barn som ikke blir lest for har et ordforråd på 17.000 ord. For å klare å lese og forstå en nyhetsartikkel eller en bruksanvisning trengs det 50.000 ord.

Trenger bøker

Helsestasjonen og barnehagen når nesten alle foreldre og nesten alle barn. De må med på dette laget.

Kommende foreldre må få vite om betydningen av høytlesning og tilgjengelige bøker gjennom sine møter med helsestasjon og barnehage.

Hele 97 prosent av norske barn går i barnehage. Det betyr at barnehagen er en av de viktigste arenaene for tidlig leselyst. En del barnehager har samarbeid med lokale bibliotek som går ut på at familier kan låne med seg bøker hjem fra barnehagen. Barnehagen kan spille en viktig rolle i å oppfordre foreldre til å lese for barna sine hjemme og legge til rette, om de gis muligheten.

Utfordrer etter kriseresultater: – Er hardt arbeid

Skjerm barn fra skjermen hjemme

Kunnskapsministeren har fått mobilen ut av skolen og skjermen får mindre plass i skoledagen. Det er viktig. Men når barn går fra skolen til utallige timer med skjerm, går det fortsatt utover viktige ting for læring på skolen.

Når barn fra niårsalderen bruker mer enn fire timer på skjerm utenom skoletid og de fra 13-15 år bruker mer enn seks, er det langt mer enn skjermrådene tilsier og det går utover ting de trenger for å ta vare på både helse og læring: Fysisk aktivitet og søvn – og lesing.

Barn trenger voksne som leser for dem, miljøer som gir dem tilgang til bøker, og et samfunn som tar tak for å begrense det som stjeler tid, søvn, konsentrasjon og leselyst.

Lesekrisen er for alvorlig til små justeringer.

Hvis vi mener alvor med å snu lesekrisen, må vi slutte å behandle den som et rent skoleproblem. Det trengs en nasjonal innsats for mer høytlesing, bedre tilgang til bøker, sterkere støtte til barnehager og bibliotek – og tydeligere rammer rundt barnas skjermtid. Barns lesing er et samfunnsansvar.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.