Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Natt til fredag sov jeg cirka to timer. Vi hadde 40 russejenter i partytelt i hagen. Arbeidsdagen fredag ble ikke årets mest effektive.
Men vet du hva?
Dette tåler vi.
For midt i dunkingen, latteren, sangene og de litt for høye stemmene ligger det noe vi voksne av og til glemmer:
Russen feirer ikke bare seg selv. De feirer vennskap. Livslyst. Fellesskap. Og et vendepunkt.
Etter 13 års skolegang står de på terskelen til noe nytt. Noen skal rett videre til studier. Andre skal i Forsvaret. Noen skal jobbe. Mange skal reise. Noen trenger et friår før de bestemmer seg for hva resten av livet skal begynne med.
Det er ikke så rart at de vil markere det.
Dette er vakker ung energi.
Jeg har sett hvor hardt mange av dem har jobbet, år etter år.
Ikke bare de siste ukene før eksamen, men gjennom hele skoleløpet. Med prøver, innleveringer, presentasjoner, frister, heldagsprøver, karakterjag og forventninger fra alle kanter.
De har lest når de heller ville vært ute. De har pugget, levert, forbedret, gruet seg og begynt på nytt.
For mange handler det om å sikre seg muligheter. Komme inn på studiet de ønsker. Holde dørene åpne litt lenger.
Når vi ser festen, bør vi også huske arbeidet som ligger bak.
Det er lett å bli irritert når bassen dunker og KI-genererte russelåter med autotune bærer over hekken.
Men russetiden varer kort.
For russen selv er den stor.
Dette er netter de kommer til å huske. Sanger de kommer til å le av senere. Bilder de vil se tilbake på. Venner de kanskje aldri får like tett rundt seg igjen.
Vi trenger ikke like alt. Men vi kan tåle litt mer.
Vi kan møte dem med litt mer raushet enn irritasjon.
Feiringen bør også ses i et større perspektiv.
Norsk skole har reelle utfordringer. Fraværet øker. Regjeringen opplyste i høst at fraværet i videregående skole i skoleåret 2024/2025 var høyere enn da fraværsgrensen ble innført. Det typiske fraværet var fem dager og 20 timer.
18 prosent av elevene i videregående hadde minst 50 timer fravær, ifølge Kunnskapsdepartementet.
Utdanningsdirektoratet viser samtidig en tydelig sammenheng mellom fravær og karakterer: Jo mer fravær, desto svakere resultater.
Bak tallene ligger mange ulike historier: Skoletretthet, psykisk uhelse, press, utenforskap, lav motivasjon, familier som strever, og elever som ikke finner sin plass i klasserommet.
I et slikt bilde bør vi ikke møte ungdommenes største fellesfeiring med pekefinger.
Når tusenvis av elever faktisk kommer seg gjennom skoleløpet, fullfører, stiller opp, leser, leverer og presser seg mot eksamen og videre utdanning, er det også verdt en applaus.
Å hylle russen betyr ikke å frikjenne alt.
Ekskludering, kjøpepress, kommersialisering, farlig busskultur, seksuell trakassering og rus. En god russefeiring må være tryggere og mer inkluderende enn den har vært mange steder.
Derfor er det riktig av myndighetene å gripe inn.
Regjeringen har varslet flere tiltak for en tryggere og mer inkluderende russetid. Fylkeskommunene har jobbet med prosjektet «Endret avgangsmarkering 2026», med mål om en mer inkluderende feiring.
Det er klokt.
Russefeiringen må ikke bli en privat økonomisk konkurranse der de rikeste, mest populære eller mest organiserte får definere fellesskapet.
Men tiltakene bør ikke bygge på ideen om at selve feiringen er problemet.
Problemet oppstår når feiringen blir ekskluderende, farlig eller ødeleggende for skolearbeidet.
Les også: 20 prosent flere vil på folkehøyskole
Det er også gjort konkrete grep for å skjerme eksamen og sluttvurderinger.
Fra 2026 er den nasjonale skriftlige eksamensperioden i videregående lagt til 4.–21. mai, åtte dager tidligere enn i 2025. Regjeringen melder at standpunktkarakterene samtidig foreslås satt så sent som mulig, og at målet er at mai skal handle mer om læring og eksamen – og mindre om russefeiring.
Flere fylker har lagt opp til at vurdering, eksamen og avgangsmarkering skal ses i sammenheng.
Nordland fylkeskommune uttaler for eksempel at målet med fremskyndet eksamensavvikling er at avgangsmarkering og russetid skal starte etter at eksamen er gjennomført.
Fylkene skisserer også vurderingsfrie perioder, blant annet rundt 17. mai og etter muntlig eksamen i juni, for å redusere kollisjonen mellom feiring og skole.
Det betyr ikke at alt er løst.
Det vil fortsatt være krevende avveininger. Noen elever vil ha eksamen tidlig. Noen arrangementer vil kollidere. Noen vil mene at skolen tilpasser seg russen for mye, mens andre mener russen presses inn i en umulig kalender.
Men retningen er riktig:
Feiringen bør flyttes bort fra de mest kritiske vurderingsperiodene, samtidig som vi anerkjenner at ungdommene faktisk har noe å feire.
Les også: Universitet avviste 70 forskere etter bakgrunnssjekk
Jeg skal se russetog 17. mai.
Ikke fordi alt ved russetiden er perfekt. Ikke fordi jeg elsker å bli vekket av russebusser utenfor soveromsvinduet. Og definitivt ikke fordi jeg fungerer optimalt på to timers søvn.
Men fordi det finnes noe vakkert i synet av unge mennesker som jubler sammen før livet tar dem i hver sin retning.
Støyen kan være irriterende. Det skal jeg innrømme.
Men den er også et livstegn.
Og akkurat nå unner jeg dem det.