Kunstig intelligens – et nasjonalt ansvar i en urolig verden

Bransjedirektør Sigri Sevaldsen og professor ved NHH Bram Timmermans skriver i Altinget og senere gjengitt i ABC Nyheter at norske politikere har betydelige kunnskapshull når det gjelder kunstig intelligens og hvordan KI vil dominere samfunnsutviklingen. 

Det tror jeg de har helt rett i.

Norske politikere har alvorlige kunnskapshull om KI

stemmer

17. april fremmet jeg et representantforslag i Stortinget med tittelen «Kunstig intelligens – et nasjonalt ansvar i en urolig verden». 

I Forslaget fremmet jeg fire konkrete tiltak for hvordan Norge kan ta en lederrolle i Europa innen bruken av kunstig intelligens (KI). Forslaget ble debattert i Stortingssalen fredag 8 juni. Venstre og MDG støttet to av forslagene. 

Det er allerede et maktmiddel i global handel og politikk.

De øvrige partiene stemte forslagene ned. Heller Høyre ønsket å ta tak i dagens utfordringer, og viste til arbeidet den foregående regjeringen hadde gjort på feltet. Altså for snart 6 år siden. Frp forsto ikke engang problemstillingen og mente markedet ville løse KI-utfordringen av seg selv. 

Simsalabim!

Som Sevaldsen og Timmermans skriver så er ikke kunstig intelligens (KI) en abstrakt størrelse og en fremtidig mulighet - det er allerede et maktmiddel i global handel og politikk. USA og Kina leder an i utviklingen av avanserte KI-teknologier, mens Gulfstatene investerer tungt for å sikre seg en plass ved bordet. Dette er imidlertid ikke et kappløp Norge verken kan eller bør forsøke å vinne, men vi må være med.

Vårt ansvar ligger i å sørge for at Norge, i en stadig mer uforutsigbar verden, har de nødvendige verktøyene for å beskytte våre interesser, vårt samfunn og vår sikkerhet. Når en ny teknologisk verdensorden vokser frem, må vi bruke teknologien strategisk og bygge en infrastruktur som gir oss selvstendighet og handlekraft i møte med fremtidens trusler.

I dag ser vi konturene av en ny verdensorden, hvor KI spiller en avgjørende rolle. Norges geografiske plassering gir oss en strategisk betydning som få andre Nato-land har. Vi vokter grenselandet mot Arktis, sikrer viktige handelsruter og fungerer som en buffer for våre allierte i nord. Vår lange kystlinje strekker seg langs områder som stadig oftere havner i stormaktenes søkelys. 

Utviklingen går for treigt.

At USA har ønsket å kjøpe Grønland, viser hvor viktig denne regionen er i et geopolitisk perspektiv. Sikkerheten i nord kan ikke overlates til andre; ansvaret for dette området hviler først og fremst på oss selv.

Norge har allerede en sterk posisjon innen digitalisering og teknologisk innovasjon. Vi har en kompetent befolkning, en digitalisert offentlig sektor og en teknologisk avansert industri som har både evne og vilje til å ta i bruk ny teknologi. 

Disse forutsetningene ble anerkjent da forrige regjering i januar 2020 lanserte en nasjonal strategi for kunstig intelligens, samt dagens regjering som fremla deres nasjonale digitaliseringsstrategi i 2024 med mål om at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. Men utviklingen går for treigt.

Det er nettopp vår geografiske og strategiske posisjon, kombinert med vår digitale modenhet, som forplikter Norge til å ta en lederrolle innen Nato når det gjelder bruk av kunstig intelligens og sikre at vi har nødvendig AI infrastruktur.

Kapasitetene for å hente, vurdere og lagre kritisk informasjon og data som berører vår sikkerhet må ligge i Norge.

Vårt bidrag til europeisk KI-utvikling handler ikke om å konkurrere med stormakter som USA eller Kina, men om å styrke vår rolle som en sentral aktør i forsvarsalliansen. Vi må være med å bidra til at Nato har tilgang til de mest avanserte kapasitetene i nordområdene, og at alliansens samlede forsvarsevne styrkes gjennom norsk eierskap til kritisk KI-infrastruktur.

I en tid hvor forholdet til USA blir mer uforutsigbart, og Europas sikkerhet er under press, må Norge ta større ansvar for egen forsvarsevne. Vi kan ikke lenger kun basere oss på å importere teknologi eller kjøpe tjenester fra andre.

Kapasitetene for å hente, vurdere og lagre kritisk informasjon og data som berører vår sikkerhet må ligge i Norge. 

Utviklingen innen digitale militære kapasiteter går i et tempo vi aldri før har sett. I fremtidens konflikter vil det være avgjørende å ha systemer som forstår situasjonen før andre – og som kan handle raskere og mer presist enn aggressoren. Det er denne kapasiteten som gir oss trygghet i en ny tid.

Men dette kan ikke overlates til markedet alene. Når det gjelder nasjonal sikkerhet og teknologisk uavhengighet, må staten gå foran. Dette handler ikke om konkurransefortrinn – det handler om suverenitet. Det handler heller ikke om flere strategier, grunnlaget er lagt. Vi trenger handling.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.