ANBEFALTE ARTIKLER
Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Når nesten halvparten av datainnbruddene går via en leverandør, hjelper det lite å be forbrukerne passe bedre på.
Dette er skribentens egne meninger og representerer ikke hans arbeidsgiver.
I kommentarartikkelen «Nettet er lekk» (17. november) beskriver ABC Nyheters ansvarlige redaktør Svein-Erik Hole noe mange kjenner igjen: varsel på varsel om lekkasjer hos underleverandører. Det overrasker meg ikke at tilliten svekkes. Men når rådet hans er å dele mindre og behandle nettet som et åpent postkort, mener jeg han bommer.
Skal du handle på nett eller melde deg inn på et treningssenter, må du oppgi navn og kortnummer. Du velger ikke hvem som drifter kassesystemet, og du får ikke se hvordan kundedatabasen er sikret.
Hvorfor skal da ansvaret ligge hos den eneste som ikke har innsyn?
Verizons rapport om datainnbrudd for 2026 viser at sårbarheter i programvare for første gang har gått forbi stjålne passord som vanligste vei inn (31 prosent). Andelen innbrudd med en tredjepart involvert steg kraftig, til 48 prosent. EUs cybersikkerhetsbyrå ENISA telte over 48 000 nye sårbarheter i 2025, drøyt en femtedel flere enn året før. Der angrepsveien var kjent, skyldtes seks av ti uautoriserte tilganger slike hull.
Også i Norge henger mange etter. Ferske tall for 2026 fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at bare fire av ti handelsbedrifter med minst ti ansatte tester IT-sikkerheten, og at under halvparten gjør risikovurderinger. Min erfaring er at kundedata ofte ligger spredt i flere fagsystemer, og at ingen har et tydelig ansvar når noe svikter. Ingen lov stopper alle angrep, men vi trenger ikke slå oss til ro med dagens nivå.
Digitalsikkerhetsloven, som trådte i kraft 1. oktober 2025, bygger på et EU-direktiv fra 2016. Den gjelder samfunnsviktige sektorer som energi og helse, mens vanlig varehandel faller utenfor. I EØS-notatet om EUs cyberrobusthetsforordning (CRA) skriver Samferdselsdepartementet at Norge ikke har egne regler for cybersikkerhet i programvare. EU-kravene gjelder først fra desember 2027.
Finanssektoren har kommet lenger. Siden 1. juli 2025 har DORA-regelverket pålagt finansforetak å følge opp kritiske IKT-leverandører. Jeg mener myndighetene bør bruke samme modell og stille minstekrav til kasse- og nettbutikksystemer: Hull skal tettes raskt, kundedata skal lagres minst mulig, og sikkerheten skal testes uavhengig.
Slik jeg ser det, har nye krav likevel en pris. Blant handelsbedrifter med 10 til 19 ansatte gjennomfører knapt en tredjedel slike tester, mot nesten tre av fire blant de største. Like krav for alle vil ramme de små hardest. Derfor bør vi låne prinsippet om forholdsmessighet fra DORA og legge plikten på dem som lager systemene, ikke på hjørnebutikken.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.