Kong Haakon VIII: Blir han solidaritetskongen?

Gjennom sin 35 år lange regjeringstid blir Harald V husket som inkluderingskongen. Han samlet nasjonen i kriser, løftet fram fellesskapet og bidro til at definisjonen på det norske er blitt romsligere. Slottspark-talen i 2016 er kanskje det beste eksempelet på dette. 

Nå begynner et nytt kapittel. Med en ny konge. I en annen og på mange måter dystrere tid.

Kong Harald V tok tronen i januar 1991 i en tid da skyene fra den kalde krigen lettet. De østeuropeiske landene ble gradvis integrert i det europeiske fellesskapet, Kina entret verdensøkonomien for fullt, og i mange år gjorde verden fremskritt i kampen mot sult og sykdom og for utdanning og demokrati.

Han var alles konge

De senere årene har himmelen igjen mørknet. Kong Haakon blir signet som konge i en verden som blir mer ufri, mens antallet væpnede konflikter er større enn noen gang siden andre verdenskrig. Store finansieringskutt har ført til at kampen mot sult er gått i stå og at sykdommer vi har hatt stort hell med å bekjempe vinner terreng igjen. 

Mens Haralds kongsgjerning i stor grad ble formet av spørsmål om identitet, tilhørighet og integrering her hjemme som følge av en mer åpen verden, ser det derfor ut til at Haakons tid på tronen kan bli preget av de store globale utfordringene utenfor landets grenser: klimaendringer, økende ulikhet, fattigdom, internasjonale konflikter og en regelstyrt verdensorden under sterkt press.

Blir Haakon VIII solidaritetskongen?

Det er i så fall mye som tyder på at vi har fått akkurat den kongen vi trenger. 

Få, om noen, europeiske monarker har en akademisk bakgrunn som ligger så tett opp til vår tids globale utfordringer som Haakons. Han studerte statsvitenskap ved Berkeley og tok senere en mastergrad i utviklingsstudier ved London School of Economics, med fordypning i utvikling, fattigdom og internasjonale spørsmål.

Siden 2003 har han vært goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram (UNDP). Han har reist til noen av verdens fattigste og mest sårbare områder, besøkt lokalsamfunn og møtt mennesker som lever med konsekvensene av fattigdom, konflikt og klimaendringer.

Listen over feltreiser er bemerkelsesverdig: Sierra Leone, Guatemala, Burundi, Mongolia, Botswana, Nepal, Haiti, Zambia, Tanzania, Øst-Timor, Liberia, Colombia, Kenya og Jamaica. Han har med egne øyne sett hvordan internasjonal solidaritet kan bidra til utvikling, men vet også godt hvor skjøre disse fremskrittene kan være. 

Tronskiftet kommer slik sett på et interessant tidspunkt. For samtidig som Norge får en konge med kompetanse på nord-sør-problematikk, er det internasjonale bistands- og utviklingssystemet inne i sin kanskje største krise siden den kalde krigen.

Det vi lenge kalte den regelstyrte verdensordenen er under press. Internasjonal solidaritet taper terreng til nasjonalistisk selviskhet. Verdier som tidligere ble omtalt som universelle utfordres av stormakter som i stadig større grad legger til grunn at makt gjør rett. 

Slikt kan Haakon ikke lenger si

Alt for Norge

«Mitt land først» har mange steder erstattet tanken om globalt ansvar. Hvordan passer de norske kongenes eget valgspråk: «Alt for Norge», inn i dette landskapet? 

Isolert sett kan mottoet høres ut som et uttrykk for et snevert nasjonalt perspektiv. Som om nasjonens interesser alene skal være kompasset man navigerer etter. Haakons eget engasjement og offentlige uttalelser gir liten grunn til å tro at han ser på Norges interesser som løsrevet fra resten av verden. 

I en tale han holdt på et UNDP-arrangement i New York i 2016 ga han oss følgende innblikk i hvordan han ser på verden utenfor kongerikets grenser: 

«Hvis vi virkelig mener at hvert menneske er skapt likt, kan vi ikke hvile så lenge millioner av mennesker lever i ekstrem fattigdom.»

Les også: – Vil komme Norge til gode

Det kan ved første øyekast fremstå som en kontrast til «Alt for Norge», men det kan også ses på som en fortolkning av hva mottoet innebærer i et større perspektiv. Kong Haakon VIII vet godt at Norges trygghet, velstand og framtid henger sammen med utviklingen i verden ellers. Konsekvensene av klimaendringer, konflikter, fattigdom og økonomiske kriser stopper ikke ved riksgrensen.

Kongens engasjement i bistand kan likevel ikke reduseres til opplyst egeninteresse, altså at bistand skal rettferdiggjøres ved at det gagner Norge. Kronprinsens mange møter med mennesker som lever i fattigdom, konflikt og sårbarhet vitner om ekte solidaritet og en grunnleggende overbevisning om at alle mennesker har samme verdi, uavhengig av hvor de er født. 

Kunne noe ingen norske politikere kunne gjøre

Ingen kongelig aktivist

Det er viktig å huske hva et konstitusjonelt monarki er, og hva det ikke er.

Kongen skal ikke føre politikk. Han skal ikke være en aktivist. Han skal være samlende og stå over de politiske stridene. Likevel er det utvilsomt slik at en konge preger offentligheten gjennom de temaer han velger å løfte frem, hvilke ord han bruker og hvilke perspektiver og erfaringer han bringer inn i nasjonens samtale med seg selv.

Norge har fått en konge som er godt rustet til å forstå globale utfordringene som preger vår tid. 

Selviskhet er ikke den eneste trusselen mot internasjonal solidaritet. Tvilen på at bistand fungerer, eller troen på at den så absolutt ikke gjør det, bidrar også til krisen. Vårt kongedømme er et utmerket eksempel på akkurat dette, for her til lands er oppslutningen om bistand fortsatt stor, mens troen på at bistanden fungerer er synkende.  

I Caritas Norge og andre humanitære organisasjoner er det naturlig nok mange som håper at vår nye konge, med sin erfaring og bakgrunn, vil minne oss om verdens kriser og samtidig styrke nordmenns tro på at det nytter å gjøre noe med dem. Hans første tale som konge var med på å styrke dette håpet. I sin minnetale for sin far, kong Harald, sa han:

«Alt for Norge» betyr å kjempe for at alle i Norge skal ha mulighet til å leve frie liv. Det innebærer også et ansvar for at vi som nasjon bidrar positivt i verden.»

Det er kjærkomne ord i en tid hvor troen på internasjonal solidaritet har fått en voldsom knekk. Norge har fått en konge som er godt rustet til å forstå globale utfordringene som preger vår tid. 

Inkluderingskongen er død. Lenge leve solidaritetskongen?

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.