Kjøttkverna i Donbas på fjerde året

Fire år etter at Russland invaderte Ukraina på nytt for å ta kontroll på hele landet gjennom én stor operasjon, står landkrigen fortsatt fast i sør og øst. 

Etter at fronten i praksis ble statisk i kjølvannet av de to ukrainske offensivene ved Kharkiv og Kherson høsten 2022, har begge parter uten hell prøvd å bryte stillstanden. 

Nok russere kommer ofte fram og får bitt seg fast.

Ukrainas motoffensiv sommeren 2023 kjørte seg fast i omfattende russiske sperringer, mens russerne klarer å ta noen hundretalls kvadratkilometer i måneden, til en stor kostnad i soldater og materiell.

Dør i hopetall

Fronten kjennetegnes av en ti til tjue kilometer dyp gråsone, ingenmannsland eller infiltrasjonssone, der ingen har kontroll. Denne sonen er en konsekvens av industrialiseringen av droneteknologi for både observasjon og angrep. 

Både Ukraina og Russland produserer millioner av små enveis angrepsdroner i året. Det gjør at hele sonen er under konstant overvåkning der alt som beveger seg blir observert. 

Alt som blir observert angripes med alt fra artilleri til droner. 

Siden russerne er de som angriper, er det de som må opp på bakken og bevege seg gjennom denne dødssonen. Der dør de i hopetall, enten de angriper med panserstyrker, motorsykler eller til fots. 

Men nok russere kommer ofte fram og får bitt seg fast. Da får de støtte av russisk artilleri og droner, og dersom ukrainske styrker går til motangrep er de like utsatt. 

Aksepterer å tape terreng

Ukrainerne virker å drive en seig oppholdene forsvarsstrid, der de aksepterer å tape noe terreng hvis de får påført russerne store tap og klarer å unngå for store tap selv.

Ukrainske styrker har gjennomført noen mindre angrep og tatt tilbake utvalgte områder fra i fjor høst. Dette er områder som har hatt politisk verdi i lys av de amerikanskledede fredsforhandlingene. Den politiske verdien ligger i å kontre den russiske propagandaen om at russerne vinner på slagmarken. 

Det har også vært områder som er viktige for selve forsvarsstriden der de har gått til motangrep, spesielt dersom de russiske styrkene har kjørt fra forsyningene sine og kan avskjæres og ødelegges bit for bit.

Har allerede problemer – selv uten angrep

Motangrep 

De siste ukene har det pågått et slikt motangrep sørvest for Pokrovsk på grensa mellom fylkene Zaporizjzja og Dnipro, der ukrainske styrker har tatt kontroll på områder russerne hadde tatt og hevdet de hadde tatt. Dette angrepet falt sammen med at Russland mistet tilgangen til Starlink, som de hadde skaffet seg ad omveier. 

Russiske militærbloggere ga igjen russiske myndigheter det glatte lag for å ødelegge for soldatene ved fronten.

Dette ukrainske motangrepet startet før russerne mistet Starlink, men da det falt ut mistet de et viktig verktøy for å koordinere seg imellom. 

Når Kreml også strupte hastigheten på den russiske sosiale mediekanalen Telegram, ble kommunikasjonen mellom de russiske troppene enda verre. Det skyldes at de manglet raskt nok militært samband til dataoverføring. 

Russiske militærbloggere ga igjen russiske myndigheter det glatte lag for å ødelegge for soldatene ved fronten. 

Det er krevende å dokumentere tatt og tapt terreng i denne krigen, selv om informasjonstilgangen er overveldende. Men mengden informasjon reduserer ikke usikkerheten, snarere tvert imot. 

Mye av informasjonen som dukker opp har ofte de samme primærkildene. Disse resirkuleres og pyntes på, og mange aktører er rene propagandakanaler, iblandet glade amatører, oppriktige aktivister og nyhetskanaler som prøver å henge med i svingene. Det som er krevende er kildekritikk. Både når det gjelder kildens pålitelighet, men ikke minst informasjonens pålitelighet. 

Når kampene foregår i en gråsone som er et par mil dyp, så er det lite som skal til for å få feil bilde om hvem som kontrollerer hva.

Derfor er dronevideoer av et par soldater som vifter med et flagg lite verdt utover propagandapotensialet. Det tar derfor ofte tid før resultater kan bekreftes. Og om noen ti-talls kvadratkilometer har blitt tatt, er det ikke like opplagt om det betyr så mye i det store bildet. Det tar det ofte enda lenger tid å finne ut av.

Les også: Støre: – Enormt nederlag for Russland

Siden det kan være en tett kopling mellom hvilke inntrykk som skapes ved fronten og stemningene ved forhandlingsbordene i Abu Dhabi eller Genève, for ikke å snakke om Washington D.C., så kan en liten landsby eller noen kvadratkilometer i gråsonen ha politisk verdi i det psykologiske spillet om Ukrainas framtid. 

Utfordringen for Ukraina er å velge sine kamper omhyggelig i lys av at denne krigen ikke nødvendigvis vinnes i Donbas, selv om den kan tapes der. Den vinnes eller tapes av politisk vilje og økonomisk-industriell kapasitet til å holde samfunnet gående og utprodusere motparten på krigsmateriell. 

Nettopp dette kan bli Vestens viktigste bidrag til en ukrainsk seier.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.