ANBEFALTE ARTIKLER
Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Nordmenn må betale trygdeavgift i fem år før de får rett til uføretrygd. EØS-borgere kan flytte hit og få trygdeutbetalinger lenge før det.
Lurte Arbeiderpartiets statsminister Gro Harlem Brundtland og hennes høyre hånd Jonas Gahr Støre oss (og seg selv?) i 1992?
Da fikk de Norge inn i EØS-avtalen med EU. Men Brundtland, Støre og stortingsrepresentantene som stemte for avtalen, fortalte ikke den hele og fulle sannheten om hvor omfattende EUs lovverk skulle gripe inn i det norske samfunnet.
Det fikk vi i forrige uke, uten særlig oppmerksomhet, et nytt eksempel på. Det kom fra EFTA-domstolen, som er øverste autoritet på å fortolke EU-lover som må innføres i Norge.
Essensen er at utlendinger som kommer til Norge – tro det eller ei – lettere kan få utbetalt norsk uføretrygd, enn nordmenn.
Det går fram av en uttalelse fra EFTA-domstolen om to saker som verserer for retten her hjemme. To utenlandske EØS-borgere har saksøkt staten fordi de har fått avslag på søknader om uføretrygd.
Det er Høyesterett som har bedt om EFTA-domstolens tolkning av hva som er riktig etter EUs lover. De kan være annerledes enn norske, men har i så fall forrang for Norges lover ifølge EØS-avtalen.
Følg med, nå, på hva denne EØS-disputten dreier seg om:
A er en pakistaner som flyttet til Spania i 2005 og fikk spansk statsborgerskap. Han reiste så til Norge i 2013 og ble ufør snaut tre år etter. Men søknader fra ham om uføretrygd ble avslått en rekke ganger.
B er en marokkaner som flyttet til Tyskland i 1996 og fikk tysk statsborgerskap. Hun flyttet til Norge i 2005 og ble ufør i 2008.
Det samme skjedde med henne: hun fikk ikke uføretrygd.
For begge gjelder at folketrygdloven som hovedregel krever at du har minst fem års sammenhengende medlemskap i folketrygdordningen bak deg, for å opparbeide rett til uføretrygd. Medlemskapet får alle i den tida de er bosatt i Norge, enten du er i jobb eller ikke.
Men så enkelt er det ikke lenger i EØS.
EØS-avtalens formål er fri flyt av varer, tjenester, kapital – og arbeidskraft. Artikkel 28 i avtalen fastsetter «fri bevegelighet» for arbeidstakere i hele EØS.
Da kan ikke landenes ulike trygdeordninger «være til skade for EØS-borgere når de ønsker å utøve økonomisk virksomhet på en annen EØS stats territorium», som det heter i EFTA-domstolens uttalelse.
Kravet om sammenhengende medlemskap i trygdeordningen i fem år kan med andre ord også opptjenes i de landene A og B kom fra.
Men i Tyskland og Spania er trygdeordningene annerledes. Der er man ikke delaktig i ordningene bare ved å være bosatt i landet. Nei, ordningen gjelder kun i perioder man har betalt arbeid.
Og Høyesteretts undersøkelser i Spania og Tyskland viste at A og B hadde hatt avbrudd i arbeidsforholdene sine der.
Det gjorde at A og B heller ikke oppfylte femårs-kravet om en tok med deres opptjening i de to landene.
Og så kommer clou'et i EFTA-domstolens fortolkning av EU-lovene vi er underlagt:
Norge må i de periodene A og B har vært bosatt i Spania og Tyskland, late som om om de norske reglene gjaldt også for dem, nemlig at de også der opptjente fiktive trygderettigheter bare ved å bo der – som om de fulgte norske regler i Norge!
Kravet om sammenhengende tilknytning kan ramme arbeidstakere som er statsborgere i andre EØS-stater hardere enn arbeidstakere som bare har arbeidet i Norge, skriver EFTA-domstolen.
Nå er det opp til Høyesterett å fatte en avgjørelse i saken. Det skal mye til at de forkaster EFTA-domstolens fortolkning.
I likhet med den store «Nav-skandalen» som eksploderte i 2019, har også denne saken stor prinsipiell betydning.
I dagens sak om A og B sin rett til uføretrygd, advarte staten overfor EFTA-domstolen om at det kan undergrave velferdsstaten dersom Norges bestemmelser ble dømt ulovlige:
Hvis EØS-stater med sjenerøse medlemsrettigheter må utvide rettighetene til personer som ikke ble forsikret i en EØS-stat, uten at disse måtte betale trygdeavgifter i samsvar med bestemmelser i EØS-staten, vil den staten få sterke insentiver til å endre sine regler for medlemskap for å unngå problemet med gratis-passasjerer, skriver statens sakfører (min oversettelse fra engelsk).
Det kan i neste omgang føre til et «kappløp mot bunnen» og lavere nivå på sosiale ordninger innenfor EØS, het det videre fra den norske stat.
Skandalen i 2019 dreide seg om at Nav krevde tilbakebetalt store beløp som ble utbetalt mens vedkommende var i utlandet, og også fikk fengslet folk som «eksporterte» trygdeytelser som sykelønn til EU-land.
I virkeligheten var det en politisk, ikke en Nav-skandale.
For politikerne skulle helt fra EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, ha endret folketrygdloven som Nav følger, så den åpnet for EUs frie flyt.
Les hva som skjedde: Hun fikk krav fra NAV om å tilbakebetale 600.000 og måtte selge huset.
De samme politikerne som innførte EØS-avtalen, satte seg ikke inn i den, og Norge gjorde dermed ikke sin plikt til å endre folketrygdloven i EUs bilde.
Skandalene dette har ført til, gjør at enkeltpersoner i stedet for automatisk å få sine EØS-rettigheter, må gå den tunge og risikable veien å kreve sin rett via rettssaker mot staten.
Det er egentlig uhørt. Og vi skal ikke se bort fra at nye saker kan dukke opp.
Våre EØS-politikere har ønsket å legge norsk lovverk under EUs. Men de har ikke giddet å sette seg inn i det. I stedet har de holdt fast på den trygdepolitikken de egentlig ønsket for Norge. Men det er ikke lov.
At heller ikke byråkratiet i alle disse årene har ropt alarm, er pussig.
For allerede 13. juni 1988, seks år før folkeavstemningen om EU-medlemskap, gikk det ut et direktiv fra statsminister Gro Harlem Brundtland til samtlige departementer.
Heretter skulle alle forslag til nye lover og forskrifter følges av en redegjørelse om hvordan de stemte overens med EUs lover. «Dersom det er avvik, skal det gis en begrunnelse for dette», skrev hun.
Men tydeligvis er EU-entusiasmen sterkere i visse kretser, enn den EØS-rettslige kompetansen.
Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.