Frp vil fortsatt skyfle norsk myndighet over til EU og EØS

I ly av oppstyret rundt USA-valget, behandlet Stortinget tirsdag en sak av betydning for det norske demokratiet. Den dreier seg om den årelange striden om demokrati-problemet med EØS-avtalen.

Rødt hadde foreslått en grunnlovsendring for at Stortinget heretter skal ta mer alvorlig på å innføre EUs lover i Norge. Gjennom EØS-avtalen blir som kjent titusener av rettsakter fra EU gjort til norske lover i Stortinget.

Uansett om betydningen er stor eller liten, blir Brussels lovgivnings-myndighet i Norge ekspedert automatisk gjennom kverna i Stortinget. Av dem som skal være Norges lovgivere. 

Stortingsflertallet omgår forbudet i Grunnloven mot å avgi myndighet til utenlandske organer. De definerer nemlig alt EU-lovverk som skal tas inn i Norge, som så «lite inngripende» at det bare er å stå på. De banker gjennom EUs lover som norske, med simpelt flertall. Og har i flere tilfeller fått aksept i Høyesterett for det ut fra dagens Grunnlov.

Rødts forslag gikk ut på at alt EØS-lovverk som skal importeres, heretter må vedtas av et kvalifisert flertall i Stortinget. Det vil si at det må 3/4 flertall til, med 2/3 av stortingsrepresentantene til stede, slik Grunnlovens §115 foreskriver. 

Men det vil ikke stortingsflertallet ha noe av. Forslaget fikk støtte bare fra MDG, Senterpartiet og SV. 

Ingen sak er for stor

Dette er verdt å dvele ved for oss i et parlamentarisk demokrati.

§115 som Stortinget avviser å bruke i så å si alle saker om innføring av EU-lover, er faktisk den som gir adgang til å avstå suverenitet på «eit sakleg avgrensa område». 

Forsker-alarm: Demokratisk problem med hemmelighold om EUs finansvedtak om Norge

nyheter

– Dette er etter Rødts syn en fornuftig bestemmelse, fordi den – hvis den følges – vil forhindre knappe og flyktige stortingsflertall fra å kunne gi bort kontrollen over Norge bit for bit. Fungerende demokratier verner mindretallet og egen forfatning, sa Rødts Hege Bae Nyholt i debatten om forslaget. 

Etter at EØS-avtalen ble inngått, har Stortinget bare én eneste gang funnet en sak stor nok til å behandle den etter §115, nemlig da de i mai 2016 sluttet Norge til EUs finanstilsyns-regime. Fremskrittspartiets leder, finansminister Siv Jensen, drev saken gjennom. 

Det må nevnes at denne betydelige overføringen av suverenitet ble behandlet i hurtigtogs-fart. På halvannet døgns varsel ble det innkalt til en høring som få fikk vite om. Jeg var eneste journalist til stede og skrev artikkelen Siv Jensen får Stortinget til å danse quickstep for EUs finanstilsyn.

Kamzy: «Alle juridiske dører er stengt»

Utenom finanstilsyns-saken har samtlige EU-lover som er innført gjennom EØS-avtalen, ifølge stortingsflertallet vært av mindre betydning. 

nyheter

Ny grunnlovsstrid i EØS: Regjeringen godtar ordning som gir ESA ny makt over norsk medisin

Lite inngripende?

– Jeg tror ikke norske strømkunder mener at det at Norge gikk inn i ACER og EUs fjerde energimarkedspakke har vært lite inngripende – snarere tvert imot. Derfor er det behov for at Stortinget nå tydeliggjør vernet rundt norsk suverenitet, som Maren Grøthe (Sp) sa det.

– Beslutninger om norsk energi, naturressurser, arbeidsliv og samfunnsutvikling bør i størst mulig grad tas i Norge, la hun til.

Et annet eksempel på en «lite inngripende» sak er EUs fjerde jernbanepakke, som flertallet også har tatt inn i norsk lov. Det førte til at Ap-regjeringen tidligere i år måtte gå tilbake på planene om å samle jernbanedriften igjen.

– Alle juridiske dører stengt. I stedet må flere togselskaper få lov til å konkurrere om å levere togtilbudet, sa samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap).

Tenk – et politisk spørsmål som dette er ikke lenger gjenstand for politikk i Norge. Det er styrt av EU-lover. 

Altså kan ikke norske velgere ved bruk av stemmesedlene velge et storting for å endre politikk på demokratisk vis. Men for stortingsflertallet er dette en uvesentlig sak.

Eksemplene er mange. EUs kostnadskrevende avløpsdirektiv og energikrav til bygninger, og utallige andre spørsmål er ifølge stortingsflertallet av liten betydning. 

Fremskrittspartiets uholdbare dobbeltspill

Tirsdagens debatt avklarte at Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre – og Fremskrittspartiet mener at dagens praksis skal fortsette. 

Her er Frps standpunkt det eneste oppsiktsvekkende.

I motsetning til Ap, H, V og MDG (sistnevnte gikk likevel inn for å styrke norsk demokrati) som alle ønsker seg inn i EU, har Frp i årevis vært imot EU-medlemskap – og uttalt seg kritisk om overføring av makt via EØS-avtalen. 

I lang tid har Frp messet om at de vil stramme inn og reforhandle EØS-avtalen. Det har vi sett fint lite til. Nå var de i stedet aktivt med på å forhindre en innstramning av praksisen med å overføre myndighet. 

I debatten avviste Frp'erne at det er noe i veien med Stortingets praksis. Endring av Grunnloven er dermed unødvendig. 

Skal vi tro deres Per-Willy Amundsen, er ikke problemet med dagens EU-innrammede strømpolitikk at partiet med simpelt flertall var med på å innføre EUs tredje energipakke i 2018.

Nei, grunnen til problemene er Senterpartiets Åslaug Haga, som var olje- og energiminister i 2007 og 2008!

nyheter

EUs prosedyreforordning på vei - regjeringen vil igjen avgi myndighet til EU

Frps olje- og energiminister Terje Søviknes da stortingsflertallet med partiet i spissen vedtok EUs energimarkedspakke og tilslutning til EUs energimarkedsbyrå Acer, forsikret om at det ikke var noe problem. Det ville ikke føre til økt strømpris, sa han på NRKs Debatten. 

Nei, for Fremskrittspartiet har utallige overføringer av lovgivningsmakt til EU/EØS ikke vært noe problem. For dem trengs ingen grunnlovsendring.

Kun to ganger etter at EØS-avtalen ble innført i 1994, har de ønsket å ta i bruk paragrafen som Stortinget diskuterte nå – i finanstilsynssaken i 2016, og i diskusjonen om EUs prosedyreforordning i år. 

For et parti av Fremskrittspartiets størrelse og betydning kan ikke det retoriske dobbeltspillet om en angivelig kritisk holdning til EØS-avtalen fortsette.  

 Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.