Hvor lenge kan MDG og Sp samarbeide?

På et halvt år har samarbeidet i Regjeringen sprukket to ganger. Først i budsjettforhandlingene, deretter i striden om drivstoffavgifter. 

Hovedrollene spilles av MDG og Senterpartiet. 

Både MDG og Senterpartiet peker på Støre som sin foretrukne statsminister. Samtidig står MDG og Senterpartiet lengst unna hverandre på Stortinget på flere av partienes viktigste fanesaker. 

MDG vil ha kraftige klimatiltak, oljeutfasing og kollektivsatsing. Senterpartiet er opptatt av bensin og diesel. 

MDG er et storbyparti. Senterpartiet er et distriktsparti.

Senterpartiet er svært skeptisk til EU og flere EØS-direktiver. MDG vil inn i EU.

Som å plastre et infisert sår

Misfornøyde

I høst brøt MDG budsjettforhandlingene fordi de var misfornøyd med klimasatsingen, og partileder Arild Hermstad fortalte at MDG var villige til å felle regjeringen dersom partiet ikke fikk større gjennomslag. Heller ikke SV godtok budsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt ble enige om.

Arbeiderpartiet ville ikke gått inn for en utfasing av norsk olje og gass selv om de kun måtte finne enighet med SV, MDG og Rødt. Men det er heller ingen tvil om at Senterpartiet gjør det vanskelig for Støre å gi MDG større eller mindre seire på områder som kollektivsatsing, grønn industri og klimabelastende matindustri.

Når Senterpartiet nå har vendt sine budsjettkamerater ryggen ved å sikre flertall for Høyres forslag om å kutte veibruksavgiften for å senke prisene på bensin og diesel, markerer dette enda en stor utfordring. De andre partiene på venstresiden kaller det avtalebrudd. Særlig MDG hevder at tilliten mellom dem og Senterpartiet har en lang vei å gå for å gjenreises. 

Hva vil det koste?

Spørsmålet nå er hvordan disse fem partiene skal finne sammen i et revidert nasjonalbudsjett som skal fremlegges i mai, og hva det vil koste Arbeiderpartiet å gjøre alle fornøyde.

MDG har allerede vært ute og hevdet at Senterpartiet ikke bør få flere gjennomslag i revidert budsjett.

MDGs retorikk legger opp til at de vil søke tydelige gjennomslag – ikke bare for å gjenreise en form for tillit mellom partene, men også for å kompensere for at de mener Senterpartiet nå sørger for økte utslipp. 

Senterpartiet har allerede demonstrert at de setter egne kjernevelgere høyere enn koalisjonens avtaler. Kanskje ikke så rart. Senterpartiet er først og fremst partiet for dem som har stemt på Senterpartiet. Tilsvarende er MDG en tjener for sine velgere. Akkurat det blir særlig tydelig når to så ulike partier skal samarbeide på den store scenen over en hel stortingsperiode. 

Konstant dragkamp

Dette er ikke et stabilt samarbeid, men en konstant dragkamp.

At en koalisjon består av partier med svært ulike meninger, er ikke noe nytt. Solbergs regjeringer bestod tidvis av fire partier, der kanskje særlig Venstre og Frp har stor avstand fra hverandre på saker som innvandring og klima. Avstand mellom partiene og svake målinger var også det som fikk Frp til å gå ut av regjering i 2020. 

Men Frp trakk seg aldri fra samarbeidet, og pekte hele tiden på Solberg som deres statsminister. Ved å trekke seg fra regjeringen kunne Frp sende et signal til velgerne om at de ville kjempe for kjernesakene sine, uten å sette hele samarbeidet på høyresiden i spill.

Den sikkerhetsmarginen har ikke dagens budsjettpartier når de kun er budsjettpartnere og ikke medlemmer av regjeringen. Foruten å skape støy og å komme med trusler om å forlate bordet, har de kun ett kort å spille dersom det virkelig brenner under egne føtter: nemlig å felle regjeringen.

Les også: Norge skulle sikre Nato-rollen – avlyser

En joker 

Selv om MDG er mest høylytt og Senterpartiet er det mest sentrumsnære partiet med flere alternative flertall, er SV likevel en joker i fempartisamarbeidet. Når MDG er så tydelige og synlige og samtidig har mye delt sakseierskap med SV, og når Rødt fremstår så samarbeidsvillige, sliter SV med å posisjonere seg.

Hvis de dårlige målingene fortsetter for SV, og særlig dersom de begynner å vake under sperregrensen, kan de gjerne bli så desperate etter en stor seier, eller å unngå et stort tap, at de blir villige til å sette hele prosjektet i fare.

Forskjellen fra andre regjeringers samarbeidsproblemer er at det nå er hele fem partier som skal finne sammen, med store sprik på flere nøkkelsaker, der fire av partiene kan ligge og kjempe mot sperregrensen. 

Hvor mange flere høylytte konfrontasjoner, brudd på samarbeidsavtaler og tøffe kompromisser kan det bli i løpet av disse fire årene?

Neste prøvelse blir revidert nasjonalbudsjett. De andre partiene forventer gjennomslag, og det er Arbeiderpartiets jobb å gjøre dem fornøyde, samtidig som gjennomslagene må godkjennes av Senterpartiet og finnes inndekning for. 

Flere konflikter er uunngåelige, og til slutt vil noen måtte trekke grensen. Hvis Senterpartiet og MDG ikke kan gjøre velgerne sine fornøyde samtidig, vil dårlige målinger og manglende gjennomslag tvinge en av dem til å gå.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.