Hvor er dieselbrølet for de fattige landene?

«Smertegrensa er nådd for lenge siden», slår leder for aksjonsgruppa Dieselbrølet, Jan-Erik Rafoss, fast til NRK. Dieselbrølet har 80.000 følgere på Facebook. Der deler de fortellinger om folk som sliter, og virksomheter som går konkurs som følge av de høye drivstoffprisene. 

Sinte og frustrerte «dieselbrølere er ikke noe særnorsk fenomen. De finnes i hele Europa, og definitivt også i USA, hvor de høye prisene trekkes frem som en av forklaringene på hvorfor republikanerne tapte mellomvalget.

Økte transport- og produksjonskostnader gjenspeiles i prislappen på varene i handlekurven, så selv de som ikke er storforbrukere av drivstoff kjenner krisen på lommeboken.

Krig har skylden

Den viktigste årsaken til dagens kraftige prisøkning er krig.

Donald Trump gjorde et forsøk på å velte skylden over på ukrainske angrep på russiske raffineringsanlegg. Helt usant er det ikke. Sanksjonene som ble innført etter fullskalainvasjonen i 2022 stanset ikke den russiske oljeeksporten, men bidro først og fremst til at store deler av den ble omdirigert fra Europa til kjøpere som Kina og India.

Stortinget bør derfor stanse forslaget

De ukrainske luftangrepene i 2026 har derimot ført til en kraftig reduksjon av Russlands eksport av raffinerte oljeprodukter, særlig diesel og bensin.

Den ubehagelige sannheten, som Trump ønsker å rette oppmerksomheten bort fra, er at krigen mot Iran har hatt en langt større effekt på tilbudet av drivstoff.

Før stengningen av Hormuz passerte rundt en femtedel av verdens olje gjennom stredet. En del av denne oljen har funnet veien til det globale markedet via andre ruter, men bortfallet har likevel tilsvart rundt 14 prosent av verdens oljeforsyning. Siden har houthienes angrep på saudisk oljeinfrastruktur og skipsfarten gjennom  Mandebstredet, på den andre siden av Den arabiske halvøy, lagt ytterligere press på forsyningene fra Midtøsten.

Slunke lommebøker – mot tomme mager

Dieselbrølene i Norge og andre rike land får mye oppmerksomhet. Vi hører langt mindre om konsekvensene av drivstoffkrisen i fattigere land, selv om konsekvensene der er mer alvorlige. 

De siste ukene har jeg besøkt Caritas Libanon og Caritas Nigeria. Både Libanon og Nigeria regnes som mellominntektsland, men er vidt forskjellige. Noe har de likevel til felles: Begge er rammet av krig, samtidig som høyere priser legger ytterligere press på økonomien. Det merkes ikke minst på matsikkerheten.

I Libanon var rundt 1,24 millioner mennesker ventet å stå overfor akutt matusikkerhet på krisenivå eller verre mellom april og august 2026. De siste vurderingene fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) viser at alvorlig matusikkerhet fortsatt preger en rekke deler av landet. 

I folkerike Nigeria er krisen større i absolutte tall. Den ferskeste analysen anslår at 33,5 millioner mennesker kan befinne seg på krisenivå eller verre i den magre sesongen fra juni til august neste år. Dyrere drivstoff, transport og andre innsatsvarer legger ytterligere press på både matproduksjonen og matprisene.

For oss som bor i et land med rikelig tilgang på kraft og et stabilt strømnett, og som stadig elektrifiserer mer av transportsektoren, kan det være vanskelig å sette seg inn i hvor avhengige mange deler av verden fortsatt er av diesel og bensin. I mange land er strømtilgangen ustabil, også i større byer.

Utenfor byene er dieselgeneratorer noen steder den eneste strømkilden. Vannpumper går på drivstoff, og kjøretøyene som frakter mat og andre varer til og fra markedene, kommer ingen vei uten. 

Kunstgjødselkrisen

På toppen av drivstoffkrisen har vi fått en kunstgjødselkrise.

Først rystet Ukraina-krigen markedet. Russland og Belarus er tungvektere i den globale handelen med kunstgjødsel, og krigen bidro til kraftig økte priser.

Krigen i Midtøsten har forverret situasjonen. Mellom 20 og 30 prosent av verdenshandelen med flere sentrale kunstgjødselprodukter går normalt gjennom Hormuzstredet. Når transporten gjennom stredet forstyrres, samtidig som energiprisene stiger, blir gjødselen både dyrere og vanskeligere å få tak i.

Hvor sårbare bøndene er, varierer. Mange av de fattigste småbøndene, særlig i Afrika, bruker i utgangspunktet lite kunstgjødsel, mens landbruket i mange andre land gjør intensiv bruk av kunstig gjødsling. For småbønder i lav- og mellominntektsland kan dyrere kunstgjødsel bety at de bruker mindre enn de ellers ville gjort, med risiko for mindre avlinger.

Sammen med andre kostnadsøkninger kan det bidra til høyere matpriser og økt matusikkerhet.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) advarer om at dyrere energi og vanskeligere tilgang til gjødsel kan svekke matproduksjonen og matsikkerheten. Verdens matvareprogram anslo i mars at opptil 45 millioner flere mennesker kunne bli rammet av akutt matusikkerhet dersom konflikten fortsatte gjennom andre kvartal og oljeprisen holdt seg rundt 100 dollar fatet.

Nordmenn har fått bedre råd – men selvsagt finnes det unntak

I sin halvårsoppdatering skrev WFP at dette risikoscenarioet hadde begynt å materialisere seg, selv om det fortsatt er betydelig usikkerhet om det samlede utslaget.

Bør være en prioritet

Det er altså snakk om en varslet matsikkerhetskrise i nær fremtid, ikke spekulasjoner om noe som muligens kan inntreffe flere år frem i tid.

Likevel må vi slå fast at vi er blitt positivt overrasket før. Mange spådde en matsikkerhetskatastrofe i 2022, men på samme måte som russisk olje fant nye veier ut på markedet, endte også kunstgjødselen fra Russland og Belarus på verdensmarkedet. Prisene steg, men kunstgjødsel var fremdeles tilgjengelig. 

Med krigene i Midtøsten er det annerledes.

Denne gangen er også selve produksjonen av viktige kunstgjødselprodukter rammet. Det er en realitet som bør gjenspeiles i norske bistandsprioriteringer. Da er det vanskelig å skjønne at regjeringen samtidig foreslår å kutte 50 millioner kroner i Norges langsiktige innsats for matsikkerhet, fisk og landbruk.

Norge tjener på krisen 

Enda mer uforståelig blir denne prioriteringen sett i lys av at Norge samtidig får store ekstra olje- og gassinntekter som følge av krigene.

Ifølge Energi og klima har krigen mot Iran gitt 175 milliarder i ekstra olje- og gassinntekter. Ukraina-krigen har gitt Norge svimlende ekstrainntekter. Finansdepartementet har tidligere beregnet at Norge i 2022 og 2023 hadde rundt 1270 milliarder kroner mer i gassinntekter enn vi ville hatt med mer normale gasspriser.

Selv om statsinntektene øker, så rammes norske husholdninger og virksomheter av de høye prisene.

«Angrepet på Iran har skapt en ny og enda mer usikker situasjon der ute, som også slår inn her hjemme. Økte priser på diesel og bensin og økt inflasjon gir store utfordringer for både familier og bedrifter, fastslår Stoltenberg på Arbeiderpartiets hjemmeside.

Det er viktig og riktig å anerkjenne frustrasjonen som ligger bak det norske dieselbrølet.

Å ta nordmenns utfordringer på alvor står imidlertid ikke i motsetning til å hjelpe familier «der ute», som risikerer å måtte spise sjeldnere. At vårt økonomiske handlingsrom øker som følge av krisen, mens det svekkes i mange andre land, gir oss både en unik mulighet og et særlig ansvar til å gjøre mer, og i hvert fall ikke mindre enn før, i kampen mot sult.

Noen må altså brøle for verdens fattige. Helst så høyt at kuttforslagene blir snudd til økte investeringer i matsikkerhet som kan dempe konsekvensene av den varslede krisen for landbruket i sårbare land. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.