KRONIKK

Hvem tar ansvar når språket svikter?

Regjeringen skjuler at den faktisk er villig til å betale prisen, på bekostning av rettsstaten Norge.

Prisen for svekket rettssikkerhet er høy, skriver Nael Traavik.
Publisert

Det er forståelig at tolkesatsen ligger lavere enn advokatsatsen. En advokat skal dekke kontor, sekretær, forsikringer og kostbare fagverktøy av sin godtgjørelse. For en tolk er satsen i langt større grad ren avlønning, og driftskostnadene er vesentlig lavere. Denne forskjellen er i seg selv ikke urimelig.

Men det er noe helt annet å kutte en allerede lav sats ytterligere.

Regjeringen har redusert tolkenes godtgjørelse fra 4/5 til 2/3 av offentlig salærsats. I en tid der inflasjonen har økt og de fleste yrkesgrupper har fått lønnsvekst, er tolker tilsynelatende den eneste profesjonen som har fått et betydelig kutt.

Aksjonen har også rammert Høiby-saken.

Innsparingen er anslått til 22 millioner kroner. I et statsbudsjett er dette småpenger. For tolkeyrket er det dramatisk. Overgangen fra 80 prosent til rundt 66,7 prosent av salærsatsen innebærer et direkte inntektskutt på om lag 17 prosent. For mange blir tapet enda større når tillegg, ventetid og reisegodtgjørelse også reduseres eller faller bort. I et fag som allerede sliter med rekruttering og høy gjennomtrekk, vil dette få konsekvenser.

Men dette handler ikke først og fremst om tolkers lønn. Det handler om rettssikkerhet.

Når en forelder risikerer å miste omsorgen for barnet sitt, når en tiltalt står i fare for å bli dømt, eller når politiet gjennomfører avhør som kan avgjøre et helt liv, er språket avgjørende. Uten reell forståelse kan du ikke forsvare deg, korrigere misforståelser eller ivareta dine rettigheter.

Domstolene melder allerede om problemer med å skaffe kvalifiserte tolker. Saker avlyses, møter utsettes, og presset øker. Alternativet blir å bruke mindre kvalifiserte tolker. Er det dit vi vil?

Retten til tolk i rettsprosesser er ikke et gode, det er en menneskerettighet. Den er forankret i EMK artikkel 6 og i tolkeloven fra 2022, som nettopp ble vedtatt for å profesjonalisere tolkeyrket og styrke rettssikkerheten. Kuttet i godtgjørelsen undergraver det loven skulle sikre.

Det er ikke akseptabelt at foreldre mister omsorgen for barna sine fordi tolkingen sviktet. Det er ikke akseptabelt at en tiltalt dømmes uten å ha forstått hva saken gjelder. Og det er ikke akseptabelt at politiavhør preges av språklige feil som senere får alvorlige konsekvenser.

Samtidig er det verdt å merke seg at ingen tolker er representert i Salærutvalget – utvalget som legger premissene for godtgjørelsen i justissektoren. Der sitter blant annet dommere, advokater og representanter fra påtalemyndigheten, men ikke én representant for tolkeyrket. En hel profesjon står dermed uten stemme når beslutninger tas om deres arbeidsvilkår. Det svekker både tilliten til systemet og kvaliteten på beslutningsgrunnlaget.

Hvor er solidariteten? Hvor er advokatene, dommerne og politiet i denne debatten? De vet bedre enn noen hvor avgjørende presis kommunikasjon er for en rettferdig prosess. Uten kvalifiserte tolker svekkes ikke bare den minoritetsspråklige partens rettigheter, hele rettsstaten svekkes.

Derfor må kuttet reverseres. Minst 4/5 må gjeninnføres, tolker må få representasjon i Salærutvalget, og det må gjennomføres en reell konsekvensutredning av hvordan kuttet påvirker rettssikkerheten.

Oslo tingrett har etter det som er kjent ikke klart å skaffe kvalifisert tolk til et viktig vitne, skriver innleggsforfatteren.

Tolkeaksjonen som pågår er trappet opp fra februar, med en ekstra opptrapping 24.-26. februar. Dette har allerede ført til konkrete problemer i domstolene hvor saker er blitt utsatt og fullstendig ukvalifiserte «tolker» er blitt dimittert. Aksjonen har også rammert Høiby-saken, hvor Oslo tingrett etter det som er kjent ikke har klart å skaffe kvalifisert tolk til et viktig vitne.

Dette reiser flere prinsipielle spørsmål:

  • Hvordan den akutte tolkemangelen påvirker rettssikkerheten i pågående straffesaker 
  • Om dagens beredskap for tolkedekning i domstolene er tilstrekkelig. 
  • Hvilke kostnader – menneskelige og økonomiske – medfører manglende tilgang på høyt kvalifiserte tolker.

Etter hvert som aksjonen fortsetter, er det grunn til å tro at flere saker kan bli forsinket eller gjennomført under svært pressede forhold. Regjeringen har selv sagt at rettssikkerhet koster, men det blir ingen rettssikkerhet uten dyktige tolker. 

Den prisen skjuler regjeringen at den faktisk er villig til å betale, på bekostning av rettsstaten Norge. Dette er etter mitt syn et tema med klar offentlig interesse, særlig når profilerte saker allerede berøres.

Prisen for svekket rettssikkerhet er høy.

Spørsmålet er ikke om vi har råd til å betale for kvalifiserte tolker. 

Spørsmålet er om vi har råd til å la være.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.