Tolker trapper opp aksjon – får konsekvenser for Høiby-saken

Fra 24. til 26. februar sier tolkene nei til oppdrag i hele justissektoren som en reaksjon på en kraftig reduksjon i tolkers honorar.

Fra 1. januar kuttet nemlig regjeringen i godtgjørelsen til tolker i rettsvesenet fra 4/5 av rettshjelpssatsen til 2/3 av rettshjelpssatsen. Ifølge Rett24 medfører endringen en besparelse på rundt 22 millioner kroner i budsjettet for 2026.

Tolkeaksjonen startet 8. desember med at tolker avslår alle oppdrag på inntil 8 timer.

Tok opp tolkeaksjonen i Høiby-saken

Nå får aksjonen også konsekvenser for gjennomføringen av rettssaken mot Marius Borg Høiby i Oslo tingrett.

I forrige uke sa dommer Jon Sverdrup Efjestad at aksjonen gjorde at de ikke hadde lyktes med å skaffe engelsk tolk til en mann som skal vitne under rettssaken.

– Det pågår jo en tolkeaksjon som dere vet, sa Efjestad i retten.

– Er det aktuelt å ta det vitnet uten tolk, altså at vi snakker engelsk til den personen? spurte dommeren.

– Et viktig vitne

Mannen som er innkalt som vitne torsdag, var tidligere nabo med Nora Haukland på Frogner i Oslo, og skal vitne om en hendelse sommeren 2022. Marius Borg Høiby er tiltalt for å ha mishandlet Haukland da de var samboere, blant annet i leiligheten på Frogner. Han nekter straffskyld.

Både aktor Sturla Henriksbø og forsvarer Ellen Holager Andenæs svarte at det går greit for dem å snakke på engelsk.

– Ja. Det er et viktig vitne, sånn sett, sa Andenæs.

Kommunikasjonssjef Irene Ramm i Oslo tingrett bekrefter tirsdag til NTB at de ikke har lyktes med å skaffe tolk, og at utspørringen derfor vil foregå på engelsk.

Utfordringer for domstoler

TV 2 skrev i januar at aksjonen har ført til at det har vært utfordrende for flere tingretter å skaffe tolker. Blant annet hadde Sogn og Fjordane tingrett hatt to-tre avlysninger som følge av aksjonen.

– Foreløpig har vi ikke måttet utsette noen rettsmøter, men det kan ta lenger tid å finne kvalifisert tolk, og noen rettsmøter må gjennomføres med fjerntolking, sier Ramm til NTB tirsdag.

Tolkeaksjonen skal etter planen vare ut mars.

Styreleder Paulina Slusarczyk i Norsk tolkeforening, og statsautorisert tolk, sier at tolker er selvstendig næringsdrivende som dekker egne kostnader til pensjon, sykepenger, forsikringer og drift.

– Lavere betaling gjør at færre høyt kvalifiserte tolker kan ta oppdrag i justissektoren. Det får direkte konsekvenser for rettssikkerheten, da disse tolkene vil forlate justissektoren. Oppdrag i justissektor krever særskilt kompetanse, både når det gjelder terminologi og tolkeferdigheter, sier hun.

Hun mener oppdrag i justissektoren er de mest uforutsigbare oppdrag som en tolk kan påta seg.

– Mer effektiv bruk av ressurser

Overfor TV 2 begrunnet regjeringen i januar endringen med at de ønsker best mulig utnyttelse av ressursene.

– På noen områder vil det derfor være nødvendig med omprioriteringer for å skape rom for nye satsinger og sikre mer effektiv bruk av ressurser, sa statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet.

De begrunnet kuttet med at godtgjøringen til tolker var på et høyere nivå enn tolketjenester i andre deler av offentlig sektor, samt at oppdragene har lengre varighet.