Hvem er mest troverdig, Trump eller Cohen?

Hvem er mest troverdig, president Donald Trump eller hans tidligere personlige advokat, Michael Cohen? Det er det store spørsmålet i Washington for øyeblikket.

For få dager siden offentliggjorde Cohen hemmelige lydopptak som viste at presidenten kjente til utbetaling av hysj-penger til presidentens tidligere elskerinne.

Torsdag hevdet Cohen at presidenten også kjente til og godkjente et møte som nære Trump-medarbeidere under presidentvalgkampen i 2016, inkludert hans sønn, Donald Trump jr., hadde med russiske representanter som tilbød informasjon om Trumps motkandidat Hillary Clinton.

Saken rundt møtet med russerne er alvorligere, for hvis Trump godkjente dette, har han aktivt samarbeidet med russiske agenter – og i valgkampsammenheng er det ulovlig samrøre med representanter for en fremmed makt. Nå er imidlertid saken den at Cohen ikke har lydopptak som beviser dette, så han er avhengig av å bli trodd av etterforskerne for at det skal få noen følger.

Aktuelt:Trump avviser at han visste om møtet i Trump Tower

Latterliggjort av PR-mann

Trumps nåværende juridiske rådgiver og alltid tilstedeværende PR-mann, Rudy Giuliani, var på TV hele fredagen og latterliggjorde det hele ved å si at Cohen ikke er troverdig – og at «Cohen hadde løyet hele uka.»

Kanskje Cohens rulleblad ikke nettopp er fullt av pålitelige påstander, men Cohen sier i alle fall at han er villig til å gjenta under ed overfor justisdepartementets etterforsker det han skal ha hørt.

Da blir det plutselig mer alvorlig, sett i lys av at president Trump ennå ikke har sagt ja til å stille opp og bli avhørt av etterforsker Mueller.

Og når det gjelder sannhetsgehalten i Trumps berømte tvitringer, er den såpass tvilsom at spesialetterforsker Mueller har begynt å sjekke tvitringene for å vurdere om presidenten bevisst bruker dem for å forpurre og forsinke framdriften i etterforskningen.

Bruker Trump sin tvitring for å skremme mulige vitner som skal intervjues av etterforskerne? Eller brukes de for at etterforskerne selv skal redusere tempoet i etterforskningen?

Det finnes allerede tydelige røster som mener at justisdepartementet bør avblåse hele etterforskningen på grunn av mangel på framdrift.

Les også:Trump sier at advokatens påståtte opptak «kanskje er ulovlig»

4001 usannheter

Troverdigheten i Trumps tvitringer og uttalelser for øvrig, er svært lav. Han er mannen bak språklige nyvinninger som «fake news» (falske nyheter) og «alternativ facts» (alternative fakta).

Washington Post er et av de mediene som følger opp sin kontinuerlige faktasjekk av det presidenten sier. Ifølge avisen har presidenten siden han tiltrådte 20. januar 2017, har han per nå, 26. juli 2018, løyet, snakket usant eller gitt villedende opplysninger 4001 ganger.

Amerikansk etterretning har konstatert at russisk innblanding av valgkampen har funnet sted. Likevel har presidenten 53 ganger hevdet at russisk innblanding i valgkampen er en falsk oppfinnelse fra demokratenes side for å skape uro rundt Trump.

Han har påstått at etterforskningen av russisk innblanding i valgkampen startet med et «dokument som var betalt for av demokratenes landsstyre (DNC) og Hillary Clinton».

Ifølge Washington Post var DNC et offer for den russiske innblandingen, fordi deres e-mailer ble hentet ut og senere offentliggjort gjennom WikiLeaks.

FBI har sagt at russersaken begynte med at en rådgiver for Trump, George Papadopoulos, hadde fortalt til en australsk diplomat at Trumps valgkamp hadde mottatt «politisk dritt» om motkandidaten Clinton for å bruke det som negativ informasjon om henne.

Les også:Trump raser mot Mueller: – Lekker han til fake news-mediene?

Forsøker å bli kvitt den ansvarlige embetsmannen

En gruppe republikanske representanter i Kongressen forbereder nå en sak for å kunne stille USAs vise-justisminister Rod Rosenstein for riksrett. De kaller seg «House Freedom Caucus».

Rosenstein er justisdepartementets ansvarlige leder for russersaken, som omfatter spesialetterforsker Robert Muellers pågående etterforskning av russiske agenters innblanding i presidentvalgkampen i 2016.

De mener at Rosenstein holder tilbake dokumenter og andre opplysninger om etterforskningen i russersaken. Forsøket fra «House Freedom Caucus» vil neppe nå fram, fordi i Washington er det neppe sterk nok interesse for å bruke riksrett for ofte som et politisk våpen. Republikanernes leder i Representantenes Hus, Paul Ryan, har gjort det klart at han ikke støtter forsøket.

Rosenstein har ansvaret for Mueller-etterforskningen fordi hans sjef, justisminister Jeff Sessions, erklærte seg som inhabil når det gjelder saker om russisk innblanding i amerikanske forhold fordi han selv tidligere hadde deltatt i møter med russiske representanter.

Høyst urimelig å stille Rosenstein for riksrett

Rosensteins skjebne er bare et sideshow til den egentlige historien, som er den russiske innblandingen i valget i 2016, noe som FBI, CIA og hele det amerikanske etterretningsmiljøet er kjent med.

Det hvite hus har ennå ikke uttalt seg om forsøket på å anlegge riksrettssak mot Rosenstein, selv om det er kjent at president Trump fra tid til annet er rasende primært på Mueller, men også på Rosenstein og departementets øvrige ledelse – inkludert den inhabile justisminister Sessions.

Forsøket på å velte Rosenstein er åpenbart et ledd i forsøket på å stanse Muellers etterforskning, før den eventuelt når så langt at den kan rokke ved presidentens posisjon.

Rosenstein er i likhet med spesialetterforsker Mueller, et livslangt medlem av det republikanske partiet. Det ville være høyst urimelig om Rosenstein skulle bli stilt for riksrett, eller bli avsatt på andre måter.

Men i Trumps bakvendtland – der hvor alt går an – kan vi aldri være sikre.

Audun Tjomsland har vært korrespondent for NRK i New York og London, han har skrevet boka «En personlig reise i AMERIKA fra Kennedy til Obama» og har fulgt amerikansk politikk i mer enn 50 år. Han kommenterer på oppdrag for ABC Nyheter og blogger om utenrikspolitikk på Tjomsland.no.