Hva nå, lille land?

Kidnappingen av Venezuelas president Nicolas Maduro var et brudd på folkeretten. President Trump håndterte en diktator gjennom ren maktbruk, i stedet for å følge internasjonale lover og regler.

Den høyreorienterte avisen Wall Street Journal kaller det for hemispheric hygiene – interessesfære-hygiene. Med det mener de at USA nå rydder opp i sin bakgård, slik de har rett til. Ikke fordi det står i internasjonale lover og regler, men fordi USA er stormakten i Amerika – og den sterkeste. 

– Vi hadde et kampfly for alle tenkelige situasjoner

nyheter

Hvis folkeretten forvitrer, svekkes også Norges førstelinjeforsvar.

Denne «sterkestes rett»-forståelsen av internasjonal politikk står i direkte motsetning til en verdensorden basert på hvor alle stater er underlagt de samme reglene. 

For Norge er en slik utvikling dypt bekymringsfull. En verden regulert av lover og regler, heller enn de sterkestes rett, er tett knyttet til våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Vi er et lite land i verden. Vår nasjonale sikkerhetsstrategi kaller folkeretten for vårt førstelinjeforsvar. 

At folkeretten følges, beskytter små land mot uregulert maktbruk fra stormakter. Hvis ikke folkeretten følges står vi nakne overfor stormaktenes interesser. 

En farlig verdensorden

Hvis folkeretten forvitrer, svekkes også Norges førstelinjeforsvar. Respekten for folkeretten har i årevis blitt undergravd av Russlands invasjonskrig mot nabolandet Ukraina. Kidnappingen av Maduro er et nytt slag mot normene i internasjonal politikk. Det kan ikke sammenlignes med invasjonen av Ukraina i skala, men likevel sjokkerende, fordi det ble gjort av vår allierte, USA, som har spilt en helt avgjørende rolle i utviklingen av folkeretten.

Norske kampfly rykket ut: – Bidrar til suverenitetshevdelse

nyheter

I stedet får vi en tilbakevending mot «den sterkestes rett» som prinsipp for internasjonal politikk.

Konsekvensene kan være alvorlige. Ikke bare for Norge. Autoritære regimer i små og mellomstore land som Venezuela kan svare ved å gjøre som Iran og Nord-Korea: utvikle egne atomprogrammer for å avskrekke store land fra å bruke makt mot dem. 

Spredning av atomvåpen gjør verden mer utrygg for alle, også stormaktene.

Les også: Mye taler for at hun er maktesløs

Robusthet mot det uventede

Norge må stå opp for folkeretten. Det er i vår nasjonale interesse. Men for oss betyr en svekket folkerett at vi må ta større ansvar for egen sikkerhet. Vi må styrke forsvarsevnen, men også styrke det som gjør Norge til et motstandsdyktig samfunn: Tilliten mellom folk, demokratiets legitimitet, en sterk sivil beredskap.

I boken Lille land, hva nå? spurte utenriksminister Knut Frydenlund for mer enn 40 år siden hvordan et lite land bør forholde seg til stormaktene i det som skulle vise seg å være tampen på den kalde krigen.

Han argumenterte for at Norge måtte jobbe for internasjonalt samarbeid, folkerett og bruke allianser med andre land aktivt for å sikre våre interesser. En argumentasjon som er gyldig også i dagens situasjon.

Men i dag, en tid hvor USA, vår viktigste allierte, gjør overraskende grep i strid med internasjonale regler, er ikke dette nok alene. Vi må også bygge robusthet mot det uventede. 

Heldigvis har Norge allerede satt i gang dette arbeidet. Alle partier på Stortinget er enige om et stort løft for Forsvaret. Vi skal doble forsvarsbudsjettet. Satse mer på sivil beredskap. 

I en verden hvor folkeretten er mindre til å stole på, er det en god forsikring å også stå stødigere på egne bein.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.