Helsetjenesten trenger et friskt pust

Med en vegg av varme over det ganske land, har det vært imponerende å se løsningsorienterte, nybakte fedre demonstrere egeninnkjøpte aircondition-anlegg på barselavdelingen.

Artig har det også vært å høre om sykepleiere som har vannkrig med barna på barneavdelingen, i et kreativt forsøk på å kjøle dem ned.

Varme over 30 grader er ikke bare ubehagelig, den kan være farlig, og det krever økt årvåkenhet fra helsepersonell

Et varmt alvor

Men situasjonen er egentlig alvorlig. 

35 til 40 grader inne på et pasientrom er uakseptabelt. Helsetjenesten vår er ikke forberedt på hetebølger. På grunn av klimaendringer vet vi at vi får stadig flere av dem framover. For pasientene kan hetebølger bli farlige.

Jeg har jobbet hjemmefra noen dager i sommer. På det varmeste målte jeg 34 grader innendørs, i min egen stue. Det var enda varmere på hjemmekontoret i 2. etasje. Å jobbe i slike temperaturer, når svetten renner nedover rygg, mage og legger og konsentrasjonen ikke er på topp, er slitsomt.

Det er likevel noe helt annet å jobbe på kontor enn å jobbe på sykehus eller på sykehjem når det er så varmt.

Kan påvirke pasientsikkerheten

Sykepleiere og jordmødre, leger og helsefagarbeidere står inne på pasientrom uten klimaanlegg, mens de skal ta livsviktige faglige beslutninger. 

Heteslag: Dette symptomet må du ikke overse

livsstil

Sommeren kan være en travel tid i helsetjenesten. Det er ikke nødvendigvis færre pasienter selv om bemanningen er lavere. Tvert imot kan det mange steder være flere, og for oss som har erfaring fra sykehus på kjente turistdestinasjoner er det en kjent problemstilling at turister også blir syke og trenger hjelp. Ikke minst vet vi at fødeavdelingene har høysesong i feriemånedene.

Varme over 30 grader er ikke bare ubehagelig, den kan være farlig, og det krever økt årvåkenhet fra helsepersonell. Spedbarn har ikke så godt utviklet temperaturregulering, og kan fort bli for varme når omgivelsene blir for varme. Eldre mennesker er utsatt for dehydrering, altså uttørking på grunn av for lavt væskeinntak, og de kan også få heteslag. Da klarer ikke kroppen lengre å kjøle seg ned, og det kan være en farlig tilstand. Hvis du er alvorlig syk eller har en infeksjon, kan heten også være en trussel.

Arbeidsmiljø og samfunnsansvar

Å jobbe i slike temperaturer er heller ikke anbefalt. Arbeidstilsynet anbefaler en innetemperatur på rundt 22 grader, og den bør ikke overstige 26 grader. Blir det for varmt, får vi dårligere evne til å gjøre vurderinger og vi kan føle oss trøtte og uopplagte. I tillegg er det fysisk ubehagelig. 

Sykepleierne på et sykehjem i Levanger beskrev det til Adresseavisen 21. juli «som under pandemien». De jobbet flere uker i smittevernutstyr da de måtte håndtere et utbrudd av Noro-virus midt under hetebølgen.

Vi kan ikke akseptere at pasienter og ansatte utsettes for slik risiko. Vi kan ikke basere håndtering av hetebølger på kreative påfunn fra enkeltpersoner, og vi kan ikke basere oss på situasjonsbasert brannslukking hver sommer.

Klimaberedskap for fremtidens helsebygg

At hetebølger kommer, er ikke en overraskelse. Med klimaendringene er det varslet mer ekstremvær med styrtregn og skader på infrastruktur som vei og jernbane. Utbrudd av sykdommer på grunn av nye mikrober som er mer vanlig i tropiske strøk. Og hetebølger. 

Da kan vi ikke la det være opp til den enkelte leder eller enkelte sykepleier å finne nye og kreative måter å håndtere heten på. Løsningen kan heller ikke være å la det være opp til handlekraftige nybakte fedre å kjøpe aircondition-anlegg på Biltema for selvkost. 

Det er myndighetenes ansvar å sørge for at både sykehus og kommuner er rigget for klimaendringene. 

Beredskap er høyt på agendaen for tiden. Beredskap er mer enn kriser og krig, og klimaberedskap er mer enn rørsystemer, jernbane og vei. Klimaberedskap innebærer også å forberede seg på hetebølger. 

Når kommunene i framtiden rehabiliterer helsebygg eller bygger nye sykehjem, må disse byggene ha klimaanlegg og bygges på en måte som gjør at de ikke blir «drivhus» under hetebølger. Når vedlikehold av sykehusbygninger er på agendaen eller det planlegges nye sykehusbygg, må det tas høyde for håndtering av ekstreme temperaturer. 

Det er allerede et stort etterslep på vedlikehold av helsebygg, og det er helt nødvendig med tilførsel av penger til dette.

Vi har ikke vært vant til å bygge sykehjem og sykehus med klimaanlegg i Norge. Men vi vet at hetebølger kommer, at de blir flere og varer lengre. Å kunne beskytte pasienter og ansatte mot dette, er også totalberedskap. Det ansvaret forventer vi at myndighetene tar.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.