Ny grunnlovsstrid i EØS:
Regjeringen godtar ordning som gir ESA ny makt over norsk medisin

Stortinget, Grunnloven og EØS

Stortinget har innført en praksis med å overføre suverenitet gjennom EØS-avtalen, uten å følge Grunnlovens ordlyd. Det slo forsker Eirik Holmøyvik alarm om i mai 2013.

Her er de aktuelle paragrafene:

§115 (tidligere § 93)

For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved deltagelse i en internasjonal sammenslutning hvis beslutninger bare har rent folkerettslig virkning for Norge.

(endret ved grunnlovsendringen i mai 2014).

§ 26.

Kongen har rett til å innkalle tropper, begynne krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og oppheve forbund, sende og motta sendemenn.

Traktater om saker som er av særlig stor viktighet, og i alle tilfeller traktater hvis iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller stortingsbeslutning, blir først bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke dertil.

(språklig endret mai 2014).

Regjeringen har kommet til enighet med EU om innføring av pediatriforordningen i EØS-avtalen, temmelig nøyaktig ti år etter at den 16. januar 2007 dukket opp i EØS-sammenheng. Pediatri er betegnelsen på medisinsk behandling av barn, og forordningen inneholder regler blant annet om legemidler til barn.

Nå har Norge etter lang tids motstand gitt etter og går med på å overføre bøteleggingsmyndighet fra Statens legemiddelverk til et organ i Brussel, for brudd på pediatriforordningen. Det går fram av et forslag datert 13. januar til vedtak i EUs ministerråd.

Å la organer utenfor Norge ha direkte bøteleggingsmyndighet over norske virksomheter, regnes for å være en betydelig avståelse av suverenitet.

– Dette dreier seg ikke om å gi norske barn bedre beskyttelse enn det Statens legemiddelverk gir, men bare at vi nok en gang gir etter for EUs krav, sier leder Kathrine Kleveland i Nei til EU til ABC Nyheter.

Les også: Frp åpner for å oppgi suverenitet på mange nye områder

Roper på Grunnloven

Kleveland mener dette i likhet med det som skjedde med norsk finanstilsyn, dreier seg om å avgi suverenitet til de grader, at Stortinget ikke kan vedta det med alminnelig flertall.

Det legger regjeringen opp til, mens Kleveland mener Stortinget må stemme over det etter Grunnlovens §115 (se faktaboks).

– Siv Jensen gikk på banen mot EU-medlemskap. Vi håper Frp ikke blir med en gang til på å avgi suverenitet, sier Kathrine Kleveland.

Innføring av nytt EU-lovverk i EØS-avtalen vedtas formelt i EØS-komiteen der EU og Norge, Island og Liechtenstein møtes.

Pediatriforordningen rekker neppe å komme opp på dagsorden for kommende møte i EØS-komiteen 3. februar, opplyser kommunikasjonsråd Wera Helstrøm ved den norske delegasjonen til EU, til ABC Nyheter.

– Man har kommet fram til en løsning på ekspertnivå. For at dette skal kunne besluttes i EØS-komiteen, må det først vedtas formelt i EUs ministerråd, forklarer hun.

Les også: Én mann i ESA skal regjere over finanstilsynene i Norge, Island og Liechtenstein

– Kjempetragisk

Den rødgrønne regjeringen sto fast på at bøtelegging etter legemiddel-regelverk Norge overtar fra EU, skal skje i norsk regi.

«Det som er temaet her, er spørsmålet om bøteleggingskompetanse ved brudd på vilkår for godkjenning av legemidler etter en sentral prosedyre. Vi har allerede en slik legemiddelpakke i vårt regelverk, og der har norske myndigheter bøteleggingskompetanse i Norge, slik som kommisjonen har det i EU-statene. Det har fungert bra til nå, mener vi.», sa daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Stortingets europautvalg 5. juni 2012.

Da hadde Stoltenberg-regjeringen allerede overlatt bøteleggingsmyndighet til ESA på et annet område, luftfart.

– Det er kjempetragisk for oss at vi ikke har innført pediatriforordningen, sier seniorrådgiver Monica Larsen i bransjeorganisasjonen Legemiddelindustrien.

– Norge har i utgangspunktet en god posisjon for å utvikle legemidler til barn. At vi har et så godt etisk regelverk og en helsetjeneste for alle, gjør at ingen i Norge blir tvunget med i kliniske studier, fortsetter hun og konkluderer:

– I og med at vi ikke har implementert EUs pediatriforordning, har ikke utviklingen av legemidler til barn blitt lagt til Norge. Og da var nettopp bøteleggingskompetansen et stort, stort spørsmål under den forrige regjeringen. Da den nye regjeringen overtok, klarerte den med EFTA-landene og EU en løsning med at ESA skulle overta det.

Jurist og seniorrådgiver Cathrine Karløf ved Statens legemiddelverk opplyser til ABC Nyheter at hun ikke er kjent med at de til nå har ilagt noen i Norge noe gebyr som følge av EU-regler vi har gjennomført i Norge.

Les også: Anbefaler Stortinget å følge Grunnloven i EØS-saker

Les regjeringens EØS-notat om pediatriforordningen