Fra «keiserens nye klær» til en farligere virkelighet

Norge bruker historisk mye penger på forsvar. Samtidig øker kostnadene, sentrale kapasiteter utsettes og grunnleggende beredskapstiltak blir gjenstand for nedprioritering. Spørsmålet er ikke bare hvor mye vi bevilger – men om vi faktisk bygger den forsvarsevnen situasjonen krever.

I mars 2017 skrev jeg i ABC Nyheter om «keiserens nye klær» i norsk forsvarspolitikk. Den gang var poenget at langtidsplanen fremsto mer solid på papiret enn i realiteten. Ambisjonsnivået som den gang ble valgt var det laveste sammenlignet med de fagmilitære rådene.

Ni år senere er det naturlig å spørre om vi undervurderte risikoen den gangen.

Et mer alvorlig sikkerhetsbilde

Siden 2017 har det sikkerhetspolitiske landskapet endret seg betydelig. Krigen i Ukraina, økt stormakts rivalisering og større usikkerhet i Europa og globalt danner et langt mer krevende bakteppe.

Dette er også vurderingen norske myndigheter selv legger til grunn når de omtaler dagens situasjon som den mest alvorlige siden andre verdenskrig.

Det gjør spørsmål om tempo og prioriteringer mer presserende.

De økonomiske rammene i langtidsplanene er økt betydelig de siste årene. Samtidig peker både offentlige dokumenter og fagmiljøer på utfordringer:

• Betydelig prisvekst på forsvarsmateriell 

• Lengre leveringstider 

• Økt konkurranse om kapasitet 

Dette påvirker gjennomføringen av planene.

Konsekvensen er at enkelte prosjekter blir dyrere enn forutsatt, og at fremdriften i oppbyggingen av operativ evne utfordres. Det reiser spørsmål om hvor realistiske planene er gitt utviklingen vi nå ser.

Når økte bevilgninger i praksis gir lavere tempo i oppbyggingen, er det et tegn på at planene ikke er tilpasset virkeligheten.

Russisk rulett i norsk luftrom

Prioriteringer som fortjener debatt

Samtidig pågår det en diskusjon om konkrete prioriteringer.

Flere medieoppslag den siste tiden har omtalt at nye offentlige bygg, inkludert regjeringskvartalet, ikke planlegges med tilfluktsrom, og at det er søkt om unntak fra krav. Det samme er omtalt for enkelte nye militære bygg.

Dette kan ha faglige og økonomiske begrunnelser.

Men når grunnleggende beskyttelsestiltak velges bort i en tid med økende sikkerhetspolitisk risiko, er det rimelig å stille spørsmål ved om risikoforståelsen er tilstrekkelig.

Luftvern og beskyttelse av befolkningen

Et annet sentralt tema er luftvern.

Langtidsplanen legger opp til styrking av luftvernet, men det er samtidig rapportert at enkelte kapasiteter kan bli forsinket eller forskjøvet i tid.

I mellomtiden er det begrenset kapasitet til å beskytte større byområder og kritisk infrastruktur mot moderne trusler.

Det innebærer i praksis at vi i en overgangsperiode aksepterer en lavere beskyttelse av befolkningen enn det trusselbildet tilsier.

Totalforsvaret – kjente utfordringer

Riksrevisjonen har ved flere anledninger påpekt svakheter i totalforsvaret, blant annet knyttet til samordning, planverk og øvelser.

Dette er forhold det arbeides med å forbedre.

Likevel er det verdt å merke seg at flere av de samme utfordringene har vært kjent over lang tid uten at de er fullt ut løst.

Det illustrerer at beredskap ikke bare handler om vedtak, men om gjennomføring.

Handlingsrom og tempo

Norge har et betydelig økonomisk handlingsrom gjennom Statens pensjonsfond utland. Det gir muligheter til å styrke både forsvar og beredskap.

Utfordringen synes i større grad å ligge i prioritering og tempo enn i tilgang på ressurser. Forsvar bygges over tid. Utsettelser i dag kan få konsekvenser langt frem.

Den 9. april 1940 står fortsatt som et viktig historisk referansepunkt.

Erfaringen fra den gang brukes ofte som en påminnelse om betydningen av å være forberedt i forkant av kriser.

Norsk forsvarspolitikk er i utvikling, og det er bred politisk enighet om behovet for styrking.

Likevel er det grunn til å stille noen sentrale spørsmål:

• Har planene tilstrekkelig soliditet gitt kostnadsutviklingen? 

• Prioriterer vi grunnleggende beredskap høyt nok? 

• Og skjer oppbyggingen raskt nok i møte med et mer krevende sikkerhetsbilde? 

Dette er spørsmål som ikke handler om dramatikk, men om realisme. For i møte med økt usikkerhet er det én erfaring som fortsatt står seg: Det er i fredstid vi avgjør hvor godt forberedt vi er.

Hvis vi denne gangen vet – men likevel ikke handler tilstrekkelig – er det ikke lenger uvitenhet som er problemet, men valg.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.