Feil og unyansert om brus og godteri fra NRK

Denne kronikken ble først publisert på Marit Kolbys Instagram-konto.

I to nylige artikler på nrk.no kunne vi lese om hvordan unge idrettsutøvere med svært stor treningsbelastning har hatt vedvarende smerter og fått påvist redusert beinhelse. I saken om Niels på 15 år, kan vi lese at årsaken til problemene var for lite energi fra kostholdet. Nå har blant annet sukkerfri brus blitt byttet ut med sukkerbrus, og godteriskåla har blitt fast inventar på kjøkkenbenken.

NRK fulgte så opp med saken om Iver på 18 år, som ble rådet til å fylle opp med mer kaloriholdig mat og drikke, som sukkerholdig brus, boller, kjeks og godteri. Begge er nå blant annet bevisst på å drikke mindre vann og mer sukkerholdig drikke.

Saken om Niels ble deretter rettet mot barn i skolealder via Supernytt, vinklet som at legen har gitt beskjed om å spise mer smågodt, sjokolade og chips. Statskanalen har nå spredt et budskap om angivelig positive effekter fra brus og godteri til alle aldersgrupper i samfunnet.

Problemet er bare at budskapet mangler viktige nyanseringer fra fagpersoner med en annen forståelse. Verken i nettartiklene eller i Supernytt-sendingen, har journalistene oppsøkt motstemmer. Det er dårlig journalistikk. For når budskapet strider mot faktisk kunnskap om matvarene som fremmes, burde det ha ringt en journalistisk bjelle. Det er flere viktige forhold som ikke belyses i sakene.

Hvor er fagpersonene som kan uttale seg om hva som er ansvarlig treningsmengde for unge i vekst? Det er en kjent sak at toppidrettsutøvere kan få helseproblemer som for eksempel redusert immunforsvar eller manglende fertilitet hos kvinner. Dette skyldes at kroppen nedprioriterer andre energikrevende prosesser når forbruket til aktivitet er høyt.

Ungdom begynner hardtreningen med et økt energibehov fra før, fordi de er i vekst. Problemene med smerter, skader som ikke går over samt redusert beinmasse kan være like mye et resultat av overtrening i en vekstfase, som mangel på energi. Kanskje vi trenger en debatt om hvorvidt det som ligner på toppidrett er bra for unge utøvere?

Men tilbake til brusen og godteskåla. Det finnes ingen støtte i ernæringsfaget for at kaloririke, men næringsfattige, mat- og drikkeprodukter gir bedre helse. Det er en biologisk umulighet at brus og godteri gir bedre nydannelse og vedlikehold av beinvev. Mine påstander er begrunnet i det mest grunnleggende for menneskelig funksjon – biokjemien.

Vi kan ikke fremstille kroppens energibehov som et enkelt mattestykke av typen addisjon. Det er en komplisert ligning med mange ledd. Vi bruker ofte begrepet «tomme kalorier» for å betegne mat og drikke som inneholder mye energi (kalorier), men som mangler næringsstoffer som må tilføres via maten, slik som vitaminer, mineraler, flerumettet fett og proteiner. Godteri og brus er eksempler på det vi ser på som tomme kalorier. Men begrepet er misvisende, for de er ikke tomme kalorier - de er «næringstyver». De «stjeler» næring fra kroppen ved å bruke opp næringsstoffer uten å etterfylle dem.

For når vi får i oss energi fra brus og godteri, må våre kropper drive mange kjemiske prosesser som forbruker næringsstoffer. Vi bruker dem opp når vi fordøyer og tar opp både energigivende næringsstoffer og vitaminer og mineraler, og når vi bygger opp molekyler vi trenger, slik som kolesterol, DNA og proteiner. Vi bruker dem opp når vi skiller ut avfallsstoffer.

Veldig mange av disse prosessene krever også bruk av energi, og forut for all energi i kroppens celler, ligger forbruk av næringsstoffer. Vi trenger altså vitaminer og mineraler for å kunne leve av maten vi spiser.

Det vi tror er rask energi, er faktisk det motsatte på sikt. Brus og godteri fører til dårligere immunforsvar, dårligere muskelvekst og lengdevekst, dårligere hormonproduksjon, dårligere hud, dårligere skjelett, dårligere tannhelse og dårligere hjernefunksjon, for å nevne noen. Alt dette er godt dokumentert i ernæringsfaget.

Siden unge som trener mye har et høyt energibehov, har de dermed et tilsvarende høyt behov for næringsrik mat, og de trenger både mye næring og mye energi. Hva er slik mat? Kjøtt, fisk, egg, helfete meieriprodukter, helkorn, nøtter og frø, poteter, rotgrønnsaker og frukt, for å nevne noen, og aktive unge i vekst bør ikke velge «lett» og «magert».

Aktive ungdommer som først og fremst spiser nok og næringsrik mat, tåler også litt brus og godteri iblant. Men det er ingen støtte i biologien for at brus og godteri er et godt tiltak for å beskytte den fremtidige helsen til unge idrettsutøvere.

Når Niels og Iver har fått bedre beinstatus, tilsier all ernæringsbiologisk kunnskap at dette skyldes mer næringsrik mat, og at bedringen har skjedd på tross av brus og smågodt. Det er under enhver journalistisk kritikk når spørsmål om de grunnleggende premissene glimrer med sitt fravær, og NRK fremstiller brus og godteri som positivt for unge idrettsutøvere.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).