Fastlegen kan ikke endre arbeidsdagen

Nå går hele økningen på 78 millioner kroner til forebygging av sykefravær til Nav, legene og samhandlingen med helsetjenesten. 

Det er fornuftige tiltak. Men ingen av disse postene retter seg mot forebygging på arbeidsplassen. En satsing som skal få flere til å bli i jobb, bør også nå dem som kan endre jobben. 

En leder kan lytte godt til en medarbeider som sliter. Begge kan forstå hva som er vanskelig, og være enige om at noe må gjøres. Men hvis alle oppgavene fortsatt skal løses, ingen kan overta og prioriteringene ligger fast, er det svært lite en leder kan gjøre. 

Det fortjener Nav honnør for

Arbeidsgiveren må ha mulighet til å gi lederen tid og myndighet til å gjøre endringer. Det ansvaret kan ikke sendes til Nav eller legekontoret. Men virksomheten kan trenge faglig bistand for å finne gode løsninger. Her kan staten og Navs arbeidslivsentre gjøre en forskjell i samarbeid med arbeidsgiver, slik at tidlige signaler på svekket kapasitet oppdages og kan tas tak i. 

Les også: Nesten 20.000 uføretrygdede må betale tilbake til Nav

Skiller seg ut

Det er nettopp arbeidet før sykmeldingen som skiller seg ut i HR Norges undersøkelse om sykefravær og arbeidsmiljø.

Virksomheter som rapporterer mer forebyggende arbeid, rapporterer gjennomgående lavere fravær. Sammenhengen er svakere for oppfølgingen av dem som allerede er sykmeldt.

Åtte av ti som svarte, ønsker bedre samarbeid mellom arbeidsgiver, Nav og lege. Regjeringens nye penger styrker bare to av de tre. 

Arbeidsmiljøforskningen gir oss også noen holdepunkter. STAMIs kunnskapsoppsummering viser at risikoen for sykefravær øker når kravene er høye og muligheten til å påvirke arbeidet er liten. Dette er forhold som må håndteres der arbeidet foregår.

Også når helseproblemene har andre årsaker enn jobben, kan oppgavene og tilretteleggingen avgjøre om det er mulig å fortsette å arbeide.

Jeg jobber selv i en privat virksomhet som tilbyr hjelp til å bevare arbeidsevnen. Som psykolog ser jeg at mennesker kan bli i krevende jobber når det som tærer på arbeidsevnen, blir forstått og tatt tak i. God faglig støtte må også være tilgjengelig for virksomheter som ikke kjøper private tjenester.

Kan gjøre mennesker dårligere

Kan komme tidligere

Det finnes allerede et offentlig apparat å bygge på.

Nav Arbeidslivssenter bistår virksomheter, men prioriterer dem med høyt sykefravær. Det er forståelig at hjelpen rettes dit problemene er størst. Samtidig trenger vi å undersøke hvordan bistanden kan komme tidligere, mens medarbeiderne fortsatt er på jobb. 

Stortinget bør derfor øremerke en avgrenset del av den foreslåtte økningen til å prøve ut nettopp dette.

Arbeidslivssenteret bør bistå arbeidsplasser der arbeidsgiver, tillitsvalgte eller verneombud ser at belastningen er i ferd med å bli for høy. Sammen med ledere og ansatte kan rådgiverne finne ut hva som kan endres i oppgaver, prioriteringer og organisering. Dette vil være en egen forebyggende utprøving ved siden av pilotene mellom Nav og helsetjenesten. 

Arbeidsgiveren må gjennomføre endringene og bære kostnadene. Staten bidrar med rådgivning og en uavhengig evaluering. Ingen kan love at dette gir lavere fravær. Men det bør prøves ut og undersøkes.  

Uansett hva man mener om sykelønnen, trengs det også en politikk for dem som ennå ikke er sykmeldt, og som vi håper skal bli værende. Fastlegen kan ikke gjøre den jobben alene. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.