Et sterkere Europa er ikke en belastning for USA

Når Natos stats- og regjeringssjefer samles til toppmøte i Ankara fra i morgen av, vil ett begrep prege diskusjonene: europeisk strategisk autonomi.

I flere år har begrepet skapt unødvendige motsetninger. I Washington har det ofte blitt tolket som et ønske om å distansere Europa fra USA. I Europa har det på sin side ofte blitt redusert til høytidelige erklæringer om at europeerne må «ta større ansvar».

Ingen av delene treffer det situasjonen faktisk krever.

Strategisk autonomi handler ikke om strategisk avstand. Det handler om strategisk lederskap.

nyheter

– I ferd med å endre dynamikken på slagmarken

To Mark-er

I realiteten handler debatten om å finne balansen mellom to Mark-er.

På den ene siden har Canadas statsminister, Mark Carney, helt rett når han argumenterer for at Europa og Canada må bli langt mer selvstendige.

Det innebærer ikke bare å øke forsvarsbudsjettene, men også gradvis å redusere den omfattende avhengigheten av amerikanske kommunikasjons- og forsvarssystemer, til og med forsvarsmateriell. Strategisk autonomi må også bety større europeisk og canadisk evne til å utvikle egne kapasiteter, egen industri og egne teknologiske løsninger.

På den andre siden har Natos generalsekretær, Mark Rutte, et viktig poeng: Europa kommer i overskuelig framtid ikke til å kunne erstatte den amerikanske sikkerhetsgarantien. USAs militære kapasitet – særlig innen strategisk avskrekking, global logistikk, romkapasiteter og etterretning – er fortsatt uunnværlig for Nato.

Selve forutsetningen

Utfordringen er derfor ikke å velge mellom Carney og Rutte. Den er å balansere dem.

Europa og Canada må bli betydelig mer autonome uten å svekke den transatlantiske alliansen. De må redusere avhengigheten av USA, samtidig som de styrker partnerskapet med USA.

Dette er ikke en motsetning – det er selve forutsetningen for en mer balansert allianse.

Realiteten er at amerikanske administrasjoner – både republikanske og demokratiske – i årevis har krevd at europeiske allierte må investere mer i eget forsvar og ta et større ansvar for sin egen sikkerhet. Nå skjer det endelig. Forsvarsbudsjettene øker, forsvarsindustrien bygges opp, og investeringer som lenge har vært utsatt, blir omsider gjennomført.

Dette er nødvendig. Men dersom europeisk strategisk autonomi reduseres til å tilfredsstille amerikanske krav om høyere forsvarsutgifter, går Europa glipp av en langt viktigere mulighet.

Økte investeringer må også gi økt innflytelse.

I krise eller krig vil de bli synlige umiddelbart

Konsekvens av å bli sterkere 

Et Nato der europeiske land og Canada investerer betydelig mer i alliansens samlede forsvar, bør også være et Nato der de i større grad setter retning for alliansens videre utvikling. Dette er ikke en utfordring av amerikansk lederskap. Tvert imot er det den naturlige konsekvensen av å bli en sterkere alliert.

Det betyr også at Europa og Canada må bli tydeligere i sine egne prioriteringer. Dersom de skal investere historiske summer i forsvar, må de samtidig være med på å definere hvilke kapasiteter Nato trenger, hvilke teknologier som skal prioriteres, hvordan den europeiske forsvarsindustrien skal utvikles, og hvordan alliansen skal møte utfordringer i Arktis, i romdomenet og i den hybride gråsonen.

Det er her Europa må vise lederskap. Ikke gjennom retorikk eller ved ukritisk å tilpasse seg enhver amerikansk politisk prioritering, men gjennom å opptre som en strategisk partner med egne analyser, egne initiativer og egne løsninger.

Et sterkere Europa er ikke en belastning for USA – det er en gevinst for amerikansk sikkerhet.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.