Et forsvar i strukturell ubalanse

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Norge gjennomfører nå en omfattende styrking av Forsvaret.

Nye kapasiteter fases inn, den operative strukturen vokser og aktivitetsnivået øker betydelig. Samtidig utvikler det seg en ubalanse som kan undergrave hele satsingen: Understøttelsen vokser ikke i takt med den spisse endenvokser ikke i takt med den spisse enden.

Et moderne forsvar er avhengig av en solid og utholdende grunnmur. Når denne grunnmuren ikke styrkes parallelt med de operative kapasitetene, står hele byggverket i fare for å rase sammen.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Logistikk som strategisk avgjørende faktor

Logistikk er en strategisk kampkraftsmultiplikator. Den avgjør hvor lenge styrker kan operere, hvor raskt de kan flyttes, hvor effektivt materiell kan repareres og hvor godt organisasjonen tåler friksjon og uforutsette hendelser.

Krigen i Ukraina har vist dette tydelig. Russlands manglende evne til å sikre drivstoff, ammunisjon, reservedeler og vedlikehold førte til at store styrker mistet mobilitet og slagkraft. Den fastlåste kolonnen nord for Kyiv, kjøretøy som ble forlatt på grunn av tekniske feil, og offensiver som stoppet opp på grunn av ammunisjonsmangel, illustrerer hvordan logistiske svakheter kan få strategiske konsekvenser.

For Norge er lærdommen klar: Uten en robust logistikk- og støttekapasitet vil selv de mest moderne operative systemene ha begrenset verdi. 

Les også på Altinget: Tidligere brigadegeneral advarer: Storkrig mot Russland er uunngåelig

En pyramide som må rettes opp

Når den operative delen av Forsvaret vokser, øker kravene til understøttelsen i et tempo som ikke kan møtes med dagens kapasitet.

Flere soldater, flere systemer og høyere aktivitetsnivå innebærer større behov for drivstoff, reservedeler, transport, teknisk støtte og administrativ forvaltning.

Dersom understøttelsen ikke styrkes tilsvarende, vil belastningen på støttefunksjonene øke til et nivå som ikke er bærekraftig. Dette kan føre til redusert beredskap, lavere tilgjengelighet på materiell og økt slitasje på personell.

I fredstid kan slike svakheter delvis skjules gjennom ekstra innsats og midlertidige løsninger. I krise eller krig vil de bli synlige umiddelbart – og da er det for sent å bygge opp kapasitetene som mangler. Er ikke logistikken godt nok dimensjonert, vil det få operative konsekvenser. 

Sivile må kunne fortsette å gjøre jobben sin – også i krise og krig.

En sentral del av løsningen ligger i å utvide forståelsen av hvem som faktisk utgjør Forsvarets understøttelse. Parat forsvar har lenge påpekt at store deler av den kritiske logistikk- og støttefunksjonen i dag utføres av sivilt ansatte – både i Forsvaret og i sivile virksomheter som leverer tjenester til forsvarssektoren. Disse personene er avgjørende for Forsvarets daglige drift, og de vil være like avgjørende i en krise eller krig.

Parat forsvar argumenterer derfor for at sivilt personell må settes i stand til å fortsette å utføre sine oppgaver også i krise og krig. Det innebærer at de må kunne ikle seg uniform og inngå i en militær struktur, slik at de kan utføre de samme kritiske oppgavene som i fredstid – men innenfor rammene av folkeretten.

Uten en robust logistikk- og støttekapasitet vil selv de mest moderne operative systemene ha begrenset verdi.

For folkeretten forbyr at sivile deltar i strid uten å være en del av de væpnede styrker. Løsningen er derfor å gi dem status, opplæring og tilhørighet som gjør at de kan fortsette å løse sine oppgaver lovlig og trygt.

Dette krever planverk, juridisk avklaring, øving og en tydelig rolleforståelse. Men det er fullt mulig – og helt nødvendig – dersom Norge skal ha et forsvar som faktisk kan virke under press. 

Helhetlig styrking av totalforsvaret

For å sikre et utholdende og robust forsvar må Norge tenke helhetlig. Det innebærer at styrkingen av den spisse enden må ledsages av en tilsvarende styrking av understøttelsen – både den militære og den sivile. Logistikk, vedlikehold, innkjøp og støttefunksjoner må prioriteres som integrerte deler av den operative strukturen.

Samtidig må totalforsvaret videreutvikles slik at sivile aktører som allerede er kritiske for Forsvarets daglige drift, også kan være det i krise og krig. For et forsvar som ikke kan understøttes, kan heller ikke virke.

Konklusjon

Norge har valgt å styrke Forsvaret i en tid der behovet er stort. Men uten en tilsvarende styrking av understøttelsen – både militær og sivil – risikerer vi å bygge et forsvar som mangler utholdenhet og robusthet.

Løsningen ligger i å rette opp pyramiden før belastningen øker ytterligere, og i å sikre at alle som i dag utgjør Forsvarets logistiske og tekniske ryggrad, også kan gjøre det når det virkelig gjelder – i uniform, innenfor folkeretten, og som en integrert del av totalforsvaret. 

Les også på Altinget: En vulgær militærparade under Nato-toppmøtet kan være et sikkerhetspolitisk kinderegg

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.