Et forsøk på å reparere nærmere 40 år med unnfallenhet

Jeg mener det er grunn til å uttrykke ekte glede over at et samlet politisk Norge tross alt har besluttet å styrke Forsvaret med totalt nesten 2000 milliarder kroner. Det er historisk viktig og helt nødvendig signal.

Samtidig må man være ærlig om hva dette egentlig handler om. Dette er ikke bare en satsing. Det er et forsøk på å reparere nærmere 40 år med nedbygging, unnfallenhet, kamuflerende retorikk og graverende politisk undervurdering av behovet for langsiktig sikkerhetspolitisk tenkning.

I flere tiår har Forsvaret blitt pålagt å løse flere oppgaver med færre mennesker, mindre materiell, redusert beredskap og et stadig større gap mellom ambisjon og realitet. Mange advarte underveis. Likevel fortsatte man å høste fredsdividenden lenge etter at verden rundt oss hadde begynt å endre seg.

Fortsetter å falle

Handler ikke bare om penger

Når landet nå skal gjenreise forsvarsevnen på kort tid, handler det ikke bare om penger. Det handler om tid, kapasitet og kompetanse.

Man kan ikke bestille operative avdelinger på Amazon.

Det tar år å utdanne erfarne offiserer, teknikere og spesialister. Det tar tid å bygge lagerbeholdninger, etablere infrastruktur og anskaffe fartøy, kampkraft og luftvern. Industrien i Europa er allerede presset. Leveransetider er lange. Konkurransen om materiell, personell og produksjonskapasitet er beinhard.

Det betyr at selv med historiske bevilgninger vil det ta lang tid før Norge faktisk får den operative effekten som ønskes. Nettopp derfor er det så viktig at man lykkes nå.

Det politiske lederskapet fortjener derfor anerkjennelse for at man endelig har samlet seg om nødvendigheten av å styrke Forsvaret. I en tid preget av økende uro i Europa og et mer alvorlig trusselbilde, er bred politisk enighet avgjørende.

Denne gjenreisningen hadde ikke vært mulig uten politikere som har vært villige til å prioritere sikkerhet og beredskap høyere enn på svært lenge. Nå gjelder det å opprettholde momentum.

Kan bli katastrofe

Langt vanskeligere å bygge kampkraft

Samtidig følger det et stort ansvar med de enorme investeringene.

Forsvarssjefen har som kjent et særlig ansvar for at de fagmilitære prioriteringene blir riktige. Når ressursene nå skal omsettes til faktisk forsvarsevne, er det å håpe at beslutningene bli styrt av operativ effekt, ikke av andres prestisjeprosjekter, symbolpolitikk eller kortsiktige hensyn. Det handler om å bygge et forsvar som er robust, utholdende og relevant for den virkeligheten vi faktisk står i. Krigen i Ukraina er på flere områder, men ikke alle, en fornuftig veiviser.

Det er lett å vedta penger. Det er langt vanskeligere å bygge kampkraft.

Derfor må det utvises både tålmodighet og realisme i møte med det som nå skal skje. Det må dog parres med en betydelig porsjon sunn utålmodighet, beslutningsevne og risikovilje. Gjenreisningen av Forsvaret blir ikke fullført i én langtidsplan eller i én stortingsperiode. Dette er et nasjonalt løft som vil kreve politisk vilje, faglig klokskap og utholdenhet over mange år.

Det viktigste er kanskje at Norge har endelig forstått alvoret. Nå må det vises at man også evner å handle riktig.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.