Er det håp for Senterpartiet?

Stikk i strid med foraktfulle bemerkninger i Oslogryta om «Bondepartiet», har Senterpartiet større betydning for Norge enn de 5,6 prosentene de fikk ved siste stortingsvalg.

Partiet tufter sin tilværelse på distriktenes interesser, langt bredere enn bare landbrukspolitikken, og er en av de kraftigste stemmene mot å gå inn i EU. 

Men – migrasjon til byene tapper distrikter for folk og tjenester. Det svekker samtidig «utkantenes» politiske kjøttvekt. Desto større behov for alle som taler distriktenes sak.

Tenk bare på sammensettinga av Stortinget. På grunn av folke-forflyttingen har ni distrikts-fylker siden 2013 blitt fratatt ett mandat hver. Disse er overført til folketette valgdistrikter. Det har eksempelvis gitt Akershus fire nye seter, Oslo tre.

– Da ryker regjeringen

nyheter

Oppi dette raste Sp ned fra 13,5 prosents oppslutning ved valget i 2021, til 5,6 i fjor. 

Som om ikke det var nok, meldte Poll of polls i slutten av januar at Senterpartiet av alle partier har det største fallet i lojalitet blant potensielle velgere. Disse velgerne setter seg enten på gjerdet eller går til Frp. 

Interessant er det at utvalget kommer med skarp kritikk av ledelsesmetodene. 

Gransker eget tap av tillit

Med dette som bakteppe oppnevnte Senterpartiets sentralstyre et utvalg som skulle finne ut hva som hadde gått galt og hvorfor. 

Nylig leverte utvalget, under ledelse av tidligere stortingsrepresentant og statssekretær Ivar B. Prestbakmo, sin vurdering. 

«Senterpartiets store tillitstap i perioden 2021–2025 skyldes ikke én enkelt sak, men en kombinasjon av høye forventninger, krevende kriser og opplevd manglende politisk handlekraft i sammenheng med lite gjennomtenkt og helhetlig kommunikasjon som førte til tap av tillitt», innledes evalueringen med.

Bruker mye penger, men rykker ned

Selv ville jeg listet opp fem saker som avgjørende i forrige stortingsperiode:

1. Svikten i strømpris-krisen.

2. Sviket ved støtte til elektrifisering på Melkøya.

3. Sviket mot Ullevål sykehus.

4. Motstanden mot å oppfylle Bondeopprørets krav, som gjorde at enorme økninger i statsstøtte til landbruket med Sp i regjering, endte opp som en tapssak. 

5. Løftebrudd da det ble innført grunnrenteskatt på havbruk.

Enkeltmannspartiet

Joda, selvransakelsen har med disse sakene, om enn sporadisk. 

Mye vekt legges på manglende strategi i valgkampen for kommunikasjon, blant annet på sosiale medier. Det er også åpenbart riktig at Sp i 2025 hadde mindre sakseierskap til sakene som var i vinden, enn i 2021.

Interessant er det at utvalget kommer med skarp kritikk av ledelsesmetodene. 

Partilederen Trygve Slagsvold Vedum blir ikke nevnt ved navns nevnelse, men evalueringen kunne i partier som er mindre joviale, ha fått det til å brenne under føttene på sjefen. 

Arg Vedum

Som når det heter at «For mange viktige og krevende beslutninger ble for ofte tatt av for få uten tilstrekkelig forankring. Dette bidro til å svekke partiets tillitt og troverdighet, samt tillitsvalgte og medlemmers motivasjon gjennom perioden.»

For få? Jeg har selv skrevet at realiteten var enkeltmanns-styre i en strategisk viktig sak for Sp om å tidfeste et opptrappingsvedtak for gårdbrukernes inntektsmuligheter. Helt til siste sentralstyremøte før stortingsvalget i 2021 sto partiet fast på å unngå tidfesting. Så plutselig, uten noen kjent behandling i noen av partiets organer, gikk Sp likevel inn for kravet.  

Det sier sitt at jeg seint på kvelden før intervjuet en sentral Sp-politiker som, få timer før kunngjøringen var intetanende om linjeskiftet, gjorde sitt for å forsvare avslaget på bondeopprørernes krav. Ingen i partiet var tydeligvis orientert.  

En anonymisert finansminister

Utvalget fikk flere innspill på at både regjeringen og Senterpartiet tidlig ble oppfattet som for lite handlekraftige i møte med dyrtiden. Og, heter det i rapporten: 

«Partiets rolle i finanspolitikken bidro til å forsterke koblingen mellom Senterpartiet og folks opplevelse av trangere økonomi.»

Partiets rolle i finanspolitikken betyr i klartekst at partilederens rolle som finansminister skadet partiets omdømme. Ikke minst når rapporten framhever at «...finansministerens kommunikasjon om at kjøpekraften ville styrkes, traff dårlig. Dette bidro til et tydelig tillitstap hos brede velgergrupper.»

Som noen vil huske, lovet Vedum økt kjøpekraft til folk flest. Det gjorde ikke saken bedre at det ikke stemte. 

Ehhh – klimakampen

En siste ting jeg vil nevne, er Senterpartiets etter hvert tvetydige rolle i klimakampen. Rapporten påpeker at Sp kan ha tatt for mange omkamper på saker de hadde vært med på i regjering. 

Blant annet ble kampen for dieselbilen et viktig symbol, men bidro også til at mange oppfattet Senterpartiet som et parti uten tilstrekkelig alvor i møte med klima- og miljøutfordringene, ifølge vurderingen.

Om dette punktet vil jeg legge til at Senterungdommen gjør sitt til å markere Sp som et fossil-, mer enn et klimaparti. 

Det var megetsigende da lederen Nils Forren i Dagsnytt 18 umiddelbart etter at han var valgt på seinhøsten 2024, ble spurt om hva forskjellen er mellom Senterungdommens og Fremskrittpartiets Ungdoms klimapolitikk. 

«Ehhh – altså vi har, altså, forskjellen på Frp og Senterpartiet i klimapolitikken er, er jo at vi … jeg syns egentlig det er et vanskelig spørsmål akkurat nå, rett og slett, etter oppgjøret vi hadde på landsmøtet,» lød svaret.

Hvorvidt dette fører til mer eller mindre oppslutning, er et annet spørsmål. Men veivalgene sier hva slags parti Senterpartiet tar mål av seg til å være.

Kan evalueringsrapporten føre til noe? Idet partiorganisasjonen snart skal ruste seg til neste valgkamp, er det så vidt jeg forstår, ikke lagt opp til en landsomfattende behandling av dokumentet.

Men politiske dragkamper blir det åkkesom. Vi får se hva neste trekk blir. 

Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager.  Les flere av hans artikler her.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.