«SV for bygda» eller Frp-light? Senterpartiets veivalg etter valget

Etter et svakt valgresultat står Senterpartiet nå overfor en krevende politisk situasjon. Hvordan skal partiet navigere videre fra 5,6 prosents oppslutning og en stortingsgruppe som er krympet fra solide 28 til fattige ni?  

Statsviter og førsteamanuensis Svein Erik Tuastad mener at partiet må balansere forhandlinger med Arbeiderpartiet og venstresiden, med eget behov for å markere seg selv og vinne tilbake velgere. 

– Enkelt sagt står en grønnere og mer venstreorientert fløy mot en borgerlig orientering. Motsetningene er klare og ikke lette å forene, sier Tuastad til ABC Nyheter.

Sp-profil melder seg ut: – Blitt et «SV for bygda»

nyheter

Kan bli et spetakkel

Partiet gikk til valg med klar støtte til mulig samarbeid med Arbeiderpartiet. Men etter det skuffende valgresultatet er det enkelte i partiet som mener man kanskje bør vende blikket til høyresiden. 

Tuastad mener at den mer pressende debatten ikke primært handler om å skifte side, men om hvor hardt partiet skal stå på egne krav i et eventuelt venstresamarbeid. 

Da blir spørsmålet hvor langt de kan tøye strikken, ifølge Tuastad.

– Senterpartiet gikk jo til valg med støtte til Støre og co, de kan ikke bare hoppe til den andre siden uten at det vil medføre et salig spetakkel. Men derimot kan de ende opp med, om ikke skifte side, så å bidra til at regjeringen går av dersom de nekter å gi seg i at budsjettforhandlingene skal kobles til EØS-saken. EU-direktivene kan det ennå være sprengkraft i, sier Tuastad.

Redusert mandat – men fortsatt vippemakt

Med sine nå ni mandater og uten reell mulighet for regjeringsmakt denne perioden, har Senterpartiet mindre forhandlingskraft enn tidligere. 

Likevel opptrer partileder Trygve Slagsvold Vedum som om partiet fortsatt har samme tyngde som før, mener Tuastad.

– Foreløpig oppfører Vedum seg som om de er like store og mektige som de var sist. Det er de jo ikke, og noen av utspillene til Vedum der han allerede presser Støre, kan være som å gjøre opp regning uten vert. Selv de partiene Vedum i noen saker vil danne flertall med mot Støre, er ikke nødvendigvis samkjørte, sier han.

– Måten Vedum kan skape økt påvirkning, handler om å skape en aksept for at Senterpartiet er spesielle – at de får lov til å spille Frp-rollen på rødgrønn side. Senterpartiet skal være mindre rødgrønne enn resten, men samtidig en budsjettpartner. Dette er linjen deres nå, og til en viss grad, er det naturlig siden Senterpartiet på flere akser i politikken jo faktisk er mer på den andre siden enn den rødgrønne. Samtidig er det en oppskrift på kaos, og hvis Senterpartiet går for langt, vil de få mye rødgrønt sinne rettet mot seg, sier Tuastad.

Veien framover

Ifølge Tuastad er det visse ting Senterpartiet kan gjøre i tiden framover for å vinne tilbake tillitten og for å markere seg.

For det første handler det om økonomisk- og distriktspolitikk. Her trenger partiet venstresiden for å sikre store overføringer til landbruk og distrikt. Dette er saker som er avgjørende for partiets kjernevelgere, ifølge Tuastad. 

For det andre: saker på klima, energi og konservative verdisaker. Her kan de eventuelt samarbeide med andre parti enn venstresiden, spesielt i rus- og kriminalitetspolitikken.

– Det som derimot ikke er mulig, er å hindre grønn politikk eller EU-samarbeid om energi. Da ryker regjeringen. Så Senterpartiet må finne sin rolle som bare delvis alliert. De må kunne markere seg – men likevel skaffe penger til alle de dyre formålene sine, sier han. 

I samarbeidet med venstresiden kan Senterpartiet fremstå som den mer moderate stemmen i skatte- og klimapolitikken. Samtidig må de føre en hard linje på saker som gjelder landbruk og distriktspolitikk.

–  Dette tror jeg er aller viktigst for den jevne senterpartivelger og politiker. Det gjelder om de får penger til skole og sykehjem i spredtbygde strøk. Det er her de blir målt av grunnfjellet. Men så er de mer enige i en hardere kriminalitetspolitikk og et billigere og langsommere grønt skifte med partier på høyresiden.

«SV for bygda»-kritikken og interne spenninger

Kritikken fra enkelte om at Senterpartiet har blitt for næringsfiendtlig og for svak i innvandrings- og kriminalitetspolitikken, og handlingslammet på grunn av samarbeidet med venstresiden, er reell.

– Det viser at de er utsatt for kritikk, og at de konkurrerer med partier som vil kunne bruke deres allianse med grønne venstreliberale parti mot dem. Satt på spissen vil det egentlig kunne være til gunst for Støre også på lengre sikt at Senterpartiet får noen seire mot regjeringen, for da kan de ha noe å svare til sine konservative konkurrenter på høyresiden, sier Tuastad til ABC Nyheter.

– Vi må huske at Senterpartiet i mye større grad enn partiene til venstre for Ap er i stand til å flytte velgere fra høyresiden til venstresiden. Det var dette som gjorde at det ble så stor seier for sentrum-venstre i 2021. Denne gangen var det jo mye mindre avstand og det var ikke minst fordi Frp vant tilbake mange av de velgerne Senterpartiet tok i 2021-valget, påpeker han.

De interne spenningene kan vise seg å by på problemer. Spesielt mellom de mer venstreorienterte i partiet og den mer borgerlige fløyen i partiet. 

–  Det er annerledes når et parti har hatt stor framgang kontra når de har gått tilbake. Etter tilbakegang mener mange vanlige partifolk at det må være noe feil med ledelsen og politikken når man gjorde det dårlig, selv om det ofte blir litt for enkelt å tenke sånn. Uansett er det et ganske stort spenn i Senterpartiet både når det gjelder økonomisk politikk, olje, klima og verdikonservative spørsmål. De som har lest biografen til tidligere leder Liv Signe Navarsete, vil vite hvor stygt det kan være. 

Et eksempel på hvordan spenninger kan bli en belastning for et parti kan man se i maktkampen i Oslo Senterparti, ifølge Tuastad. 

– Alle partier har indre spenninger. Når partiet er i god form, blir det en styrke, man favner bredere og de ulike delene respekterer hverandre. Det er altså lettere når vinden er i ryggen. Men i motvind er det annerledes. De samme gruppene og den harmoniske breie alliansen internt blir et problem når de havner i maktkamp.

Velgerlekkasje og framtidsutsikter

Tuastad mener taktikken nå blir å hente tilbake velgere fra høyresiden, spesielt fra Frp, uten å miste kjernevelgerne. Da må Senterpartiet finne den rette balansen. 

– Kriminalitet, klima, energi og innvandring er saker der det er et stort politisk rom for Senterpartiet. De andre rødgrønne partiene er stort sett røde ispedd grønt samtidig som de er liberale. Derfor er det et politisk rom der Senterpartiet kan være det mer konservative sentrum-venstrepartiet, mener Tuastad.

– Er det en tapende strategi å kjempe for samme saker, nå med så mye mindre makt? Kan et blikk mot høyre, eller samarbeid med høyresiden, være mer lukrativt for Sp i kampen om velgernes tillit?

– Det er et veldig godt spørsmål, og kanskje det største spenningsmomentet i norsk politikk fremover. Det ble jo regjeringshavari på grunn av EØS-direktiv. Der tror jeg ikke Støre og co har mer å gi. Så sier Vedum at han ikke aksepterer noe EU-tilpassing og vil presse sitt syn igjennom selv om det ikke har flertall på Stortinget, som en betingelse for budsjettpartnerskap. Jeg tror Støre og co ikke vil være like lydhøre som sist. Vi må huske at for store deler av venstresiden er Senterpartiet ikke et parti man alltid liker, og de er ikke noen favoritt på høyresiden heller. De tåles fordi de har vippemakt. 

At ulike parti byr opp Senterpartiet til dans, må ikke forveksles med kjærlighet, understreker Tuastad. Det blir med andre ord en skjør balansegang mellom å bevare makt og bevare egenart.