Energi er et våpen og et forsvar

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

I over to uker har lidelsene i Iran vært omfattende. Vi ser dem på skjermen som sorthvite dronebilder av bygninger, lastebiler og mennesker som blir borte i en mørk sky til forveksling lik Rorschach-blekkflekker, bildene som er oppkalt etter den sveitsiske psykologen som brukte disse for å analysere ulike personligheter med.

Skip står og stanger i og rundt Hormuzstredet. Ifølge New York Times legger iranerne nå ut hundrevis, kanskje tusenvis av sjøminer. Flyten av olje har gått fra tjue millioner fat daglig til så å si ingenting, ifølge det internasjonale energibyrået (IEA). Dette kan bli den største strupingen av oljetilførsel noensinne. I tillegg går nær tjue prosent av global LNG-handel gjennom samme farvann.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Uten energi går alt i stampe eller blir dyrere. Når energi blir dyrere, blir alt dyrere. Varene og maten. Strømmen. Men krigen kommer også med en påminnelse som synliggjør vår enorme etterspørsel etter energi, og i forlengelse av det: Hvor sårbare vi alle er.

For energi er ikke bare klima og industri. Det er også beredskap. 

Les også på Altinget: Tidligere motstandere har lagt kritikken på is. Om få år vil moderne kjernekraftverk rulles ut i Europa

Geopolitisk virkemiddel

I 1973 ble olje for første gang brukt som våpen i Midtøsten etter Yom Kippur-krigen. Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) innførte oljeboikott, og som hjemme resulterte i forbud mot bilkjøring i helgene og en historisk trikketur med Kong Olav og hunden Smilla med kurs for skitur i Marka.

Olje er ikke det eneste våpenet. Krigen i Ukraina har også vist hvor sårbare moderne energisystemer kan være. Kraftverk, transformatorstasjoner og strømnett er blant de viktigste målene for russiske angrep. Når strømmen forsvinner, stopper også vannforsyning, kommunikasjon, industri og transport.

Energi er et våpen på linje med ballistiske raketter og antiskytsvern. Energi er blitt et geopolitisk virkemiddel. Dette har betydning også for Norge. 

Det er altfor risikabelt å ikke satse på løsninger som sikrer oss.

For selv om krigene forhåpentlig ender så raskt som mulig, er kampen for energi aldri over. Den blir mer og mer viktig, siden vi etterspør den stadig mer. Ifølge IEA og EIA vil behovet for energi globalt øke med rundt femti prosent mellom 2020 og 2050 hvis vi følger dagens politikk.

Her i Norge anslår Statnett at kraftforbruket kan øke fra rundt 140 TWh i dag til mellom 180 og 260 TWh i 2050. Derfor må vi ha ting på plass i god tid. Hvis vi ikke omstiller oss, kan krigen i Iran og Ukraina bare bli en forsmak på hva som venter oss i framtiden.

Overgår alt vi har sett tidligere

Godt utgangspunkt

Omstilling handler ikke kun om å sikre at vi lander med bena trygt i et velferdssamfunn med minst mulig utslipp i 2050, men også om vår sikkerhet. Om å ha nok energi når vi trenger det. Og siden regnestykket forteller oss at det blir mer og mer krevende å få energien når vi trenger det som mest, er det altfor risikabelt å ikke satse på løsninger som sikrer oss. Slik blir vi mindre sårbare.

Norge har et godt utgangspunkt. Vannkraften gjør oss til et av verdens mest elektrifiserte samfunn. Samtidig er kraftsystemet i rask endring. Elektrifisering av industri og transport, ny kraftkrevende virksomhet og befolkningsvekst vil øke etterspørselen etter kraft betydelig de kommende tiårene. Analyser fra NVE forteller at vi allerede i dag har perioder med stram effektbalanse, særlig når kulden setter inn.

Energiomstillingen er ikke enkel.

Det betyr at energisystemet vårt må håndtere både høyere etterspørsel og større usikkerhet.

Dette er bakgrunnen for at virkemidler rettet mot en energieffektivisering, fleksibilitet og teknologiutvikling har fått en stadig viktigere rolle i norsk energipolitikk. Gjennom 25 år har Enova bidratt til nettopp slike markedsendringer. Satsinger på fjernvarme, utfasing av fossil oppvarming, energieffektivisering i bygg og utvikling av ny teknologi i industri og transport har bidratt til å redusere energibruken og gjøre energisystemet mer fleksibelt. Derfor tenker Enova ikke kun på klimakutt i dag, men på den lange omstillingen.

Omstilling er ikke enkelt, men nødvendig

Når vi investerer i energieffektivisering, fleksibilitet og nye energiteknologier, investerer vi ikke bare i lavere utslipp. Vi investerer i en omstilling som gir større marginer i et mer urolig energisystem. I trygghet.

Energiomstillingen er ikke enkel. Den vil kreve investeringer, prioriteringer og langsiktighet. Men alternativet er dårligere: et energisystem med mindre fleksibilitet og større sårbarhet for både prisstøt, ekstremvær og geopolitisk uro.

Derfor er energiomstilling ikke bare nødvendig fordi Norge skal kutte utslipp raskt. Den er også nødvendig fordi Norge trenger et mer robust samfunn. 

Les også på Altinget: Fornybar energi gjør ikke gassen dyr

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.