En valgkamp uten skandaler – men ett parti har tabbet seg ut

Valgkampen er over. Flere kritikere mener den har vært over i nesten en uke allerede.

Men det har på mange vis vært en spennende valgkamp. Det kler også det som ser ut til å bli en svært spennende valgkveld og -natt. Rød side ligger godt an, men med tre partier (eller kanskje fire) som kjemper mot sperregrensen, er det i praksis dødt løp likevel. 

Det mest vellykkede grepet er utvilsomt MDGs ryggradsløse taktikk-kampanje «Vil du beholde Støre? Stem MDG i år!». Ved å fri til velgere som er redd for å ende med Sylvi Listhaug som statsminister, be dem stemme MDG over sperregrensen, har de opplevd et byks på meningsmålingene. Dessverre er bykset på SVs bekostning, og plutselig har Kirsti Bergstøs menn og kvinner falt faretruende nær fireprosenten. 

Arbeiderpartiet har surfet på en medgangsbølge gjennom valgkampen, etter en opptur som ble boostet av sparkingen av Senterpartiet fra regjeringen og tilbakekomsten av den politiske superstjernen Jens Stoltenberg, men som egentlig startet allerede i desember. Jonas Gahr Støre greide å stanse et slags kuppforsøk og viste seg fra en nærere og varmere side på NRK-serien «A-laget».

Senterpartiet har spilt seg selv ut på sidelinja med et elendig sorti fra regjering og en leder som muligens sitter på overtid. KrF har gjort det skarpt på å være enda litt mer mørkemannsparti, Venstre sliter med å markere seg (det hjalp ikke å sparke opp åpne dører, som med «Tenk nytt»-kampanjen med plakater som den under). 

Rødt og Marie Sneve Martinussen har markert seg godt i debatter. De er tydelige og faglig sterke. Det har de vunnet på.

Frp nå treffer godt i alle aldersgrupper. At de gruser alle de andre partiene i skolevalget, har mye å gjøre med FpU-leder og lysende stjerne Simen Velle.

Og ulikt sist valgkamp, foran kommunevalget 2023, så har vi kommet oss igjennom uten store skandaler og statsrådsavganger. 

Likevel har det vært en soleklar taper denne valgkampen.

Høyre hadde lenge slitt med usynlighet i utenrikspolitikken, i en tid da verden føles utrygg, også for nordmenn.

Det var før, i løpet av en ukes tid i månedsskiftet januar-februar, Senterpartiet ble sparket ut av regjeringen og Jens Stoltenberg innsatt som finansminister – og Arbeiderpartiets oppslutning skjøt ytterligere fart. Også på bekostning av Høyre (lillavelgerne er mange).

Bitingen endte med at Erna bet seg selv i leppa.

I mars lanserte Høyre sitt nye slagord «Ingen slagord», fordi de mente folk var lei av tomme slagord. 

Gi meg styrke.

I mai fikk Høyre en uventet opptur, da utenrikspolitisk talsperson Ine Eriksen Søreide gruset partiet FOR og partileder Marielle Leraand på NRKs Debatten. Tiraden gikk viralt. 

Det ble snakket om en «Ine-effekt». Den kom aldri. 

Hun fulgte aldri opp, og du vinner ingen valgkamp i opposisjon ved å sende ut pressemeldinger for å skryte av regjeringens Ukraina-støtte og fregatt-avtale.

Sommeren brukte partileder Erna Solberg til å være DJ, bade, flåse med influensere og kjøre gaffeltruck.

Eller ikke bare. Hun har også blitt roastet og kost også med kuer. Og mye annet gøy.

Etter hvert gikk det så dårlig med Høyre i denne valgkampen at det nesten ble komedie. Eller tragedie.

Det var kjørt. Og når krybben er tom bites hestene. Erna begynte å bite på Sylvi, som hadde seilt opp som manges foretrukne statsministerkandidat for blå side. Frp-lederen var også Arbeiderpartiets foretrukne statsministerkandidat på blå side.

Bitingen endte med at Erna bet seg selv i leppa. Hun kunne ikke vinne.

Hun skulle trukket seg for lenge siden. Hun kommer trolig til å gjøre det etter valget

Uansett. Godt valg!

Jeg stemmer med hjertet i år. Ikke taktisk. Du gjør selvsagt som du vil.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.