Krisen som gikk under radaren

Hva er dine tanker om krisen? Kommenter nederst. 

Med full krise i Arbeiderpartiet gjennom høsten og vinteren, og et omtrent direkte etterfølgende dramatisk fall for Høyre, har det vært vanskelig å oppdage. Jumbomålinger og ledermurringer i de to store styringspartiene har tatt det meste av lyset. 

Men under dem har det pågått en stillere krise, en som nesten ingen har snakket om.

Avgang og kniving

Det begynte på et vis for nesten tre år siden, i november 2022, da Audun Lysbakken annonserte sin avgang som partileder. I denne perioden har SV en gjennomsnittsoppslutning på målingene på rundt ni prosent. 

SV holder seg relativt høyt på målingene.

Kari Elisabeth Kaski er manges favoritt til å bli ny SV-leder, men i januar 2023 varsler hun at hun ikke er kandidat til jobben. 

Nå er Kirsti Bergstø eneste kandidat til å ta over Sosialistisk Venstreparti etter Audun Lysbakken, og i mars 2023 blir hun valgt.

Nå begynner SV å falle, og når et bunnpunkt på 7,4 prosent i juni.

Alle vet at det er litt ugrei stemning i partiet. Mange skulle ønske det var Kaski som var leder.

Interne konflikter

Men så tar det seg likevel opp. I desember 2023 når SV sitt høyeste nivå på nesten 20 år. 10,9 prosent.

I april 2024 er målingene fortsatt meget gode for SV. 10,0 prosent i snitt, ifølge Poll of polls.

Midt i denne måneden trekker Kari Elisabeth Kaski seg; hun annonserer at hun ikke tar gjenvalg til stortinget. Hun forklarer det med interne konflikter, kamp om maktposisjoner, som har vært tunge å stå i. Alle vet at det er samarbeidet med Bergstø hun snakker om.

Nå begynner det sakte å rakne for SV.

Nøyaktig ett år senere, i april 2025, er gjennomsnittlig oppslutning på målingene bare 6,3 prosent. Fire måneder senere, i august: 6,3 prosent igjen.

Er bunnen nådd?

Niks.

Taktikkeri og nullsumspill

I ABC Nyheter og Altingets ferske partimåling for september, utført av Opinion, oppgir bare 5,2 prosent av respondentene at de vil stemme på SV ved valget 8. september, en tilbakegang på halvannen prosent fra augustmålingen.

Hva skjedde?

Mye av svaret handler om taktisk stemmegivning.

MDG og deres skamløse taktikk-kampanje har skylda.

Eller slik Opinions Martin Stubban oppsummerer: «MDG øker signifikant til 7,0 prosent. Det er over en dobling av oppslutningen sammenlignet med august (3,2 %). Valgkampen til MDG har blitt preget av taktisk stemmegivning og deres støtte til Støre som statsminister. Tallene viser at MDG henter mange velgere fra SV (32.000) og Ap (24.000). MDG har lite velgerutveksling med høyresiden, selv om det er en del som går mellom Venstre og MDG (omtrent like mange hver vei). Hentingen av velgere fra Ap og SV gir en tydelig pekepinn på at MDGs strategi har fungert, og på denne målingen er Støre avhengig av MDG for å danne flertall».

Det handler om å få sperregrensepartiene over fire prosent. Både Venstre og KrF på borgerlig side, men bare MDG på rødgrønn side, ettersom både SV og Rødt begge har blitt oppfattet som trygt over sperregrensen.

Men nå er ikke SV trygge lenger. 5,2 prosent er farlig nær sperregrensen. Dette er et krisetall. 

Og det er MDG og deres skamløse men effektive taktikk-kampanje «Vil du beholde Støre? Stem MDG i år!» som har skylda. 

De har neppe veldig mye dårlig samvittighet. For de gjør dette mye mer for egen del enn at de tar en for laget. 

Ikke innbill dere noe annet.

Om taktikkeriet ender i et SV under sperregrensen og MDG over er dette et nullsumspill for den rødgrønne blokken. 

Og ingen vinner egentlig.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.