En stresstest for rettsstaten

Marius Borg Høiby (29) er i Oslo tingrett  dømt til fengsel i fire år.

Kronprinsesse Mette-Marits sønn har stått tiltalt for i alt 40 forbrytelser, og aktoratets påstand var fengsel i sju år og sju måneder.

Høiby var blant annet tiltalt for fire sovevoldtekter, men er i Oslo tingrett frikjent for to av dem. Han fikk en samlet straff for 34 lovbrudd.

Nå starter etterspillet.

Det handler om tillit

Marius Borg Høiby er ikke til stede når dommen leses opp i rettssal 250. Av helsemessige årsaker følger han domsavsigelsen via videolenke.

Dommer Jon Sverdrup Efjestad innleder med å si at dommen er på hele 128 sider, og at han dermed bare har anledning til å lese opp et sammendrag. Det skal ta en times tid.

Efjestad presiserer innledningsvis at enhver rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode. 

Og han understreker viktigheten av at man må unngå å la seg farge av generelle oppfatninger av tiltalte. 

Det siste er vesentlig i denne saken. Dette er en sak alle mener noe om, men som de færreste har dyp innsikt i.

Det er ikke vanskelig å forstå at menigmannen bryr seg. Anklagene er alvorlige. Medietrykket har vært massivt. Og fordi Høiby er sønn av kronprinsesse Mette-Marit, blir saken uunngåelig lest inn i en større fortelling om kongehus, makt og forskjellsbehandling. 

Noen mener han behandles hardere enn andre fordi rettssystemet må vise at også personer tett på kongehuset kan straffes. Andre mener han slipper billigere unna av samme grunn.

Begge mistankene er egnet til å skade tilliten til rettsstaten.

For dommerne finnes det bare én målestokk: Høiby skal dømmes på lik linje med alle andre.

nyheter

Høiby begjærer seg løslatt fra varetekt

Alle har en mening

Få straffesaker i Norge har vært fulgt med samme intensitet. Mange har gjort seg opp en mening før dommen falt, og folk vil lese utfallet med en klar forventning om hva dommen burde være.

Men retten kan ikke la opinionstrykket påvirke dom og straff.

Den skal ikke straffe kongehuset. Men den skal heller ikke gi næring til mistanken om at mektige familier slipper lettere unna.

Retten skal gjøre det domstoler er satt til å gjøre: Vurdere bevisene, anvende loven og forklare resultatet. Saklig og balansert.

Det er i denne prosessen tilliten bygges.

Krav på rettferdig straff

Rettssikkerheten handler ikke bare om tiltalte. Den handler også – i aller høyeste grad – om de fornærmede.

Når retten finner at Høiby har begått straffbare handlinger, må reaksjonen gjenspeile alvoret i det retten mener er bevist.

De fornærmede har krav på at saken behandles med alvor, og at deres rettssikkerhet ikke kommer i skyggen av tiltaltes navn, familie eller offentlige belastning.

Når retten finner straffskyld, må hensynet til de fornærmede veie tungt. Når retten frifinner Høiby for enkelte punkter, må også det respekteres.

Begge deler er grunnleggende i en rettsstat.

Likhet for loven

Likhet for loven skal være en selvfølge. Men i denne saken blir prinsippet satt på prøve hele tiden.

Ville en ukjent tiltalt, med samme bevisbilde, fått samme vurdering? Ville personlige belastninger blitt vektlagt på samme måte? Ville de fornærmede blitt møtt med samme alvor dersom tiltalte ikke hadde hatt en kobling til kongehuset?

Dommen må tåle granskning med slike spørsmål.

En mild dom vil fort kunne leses som en kongelig rabatt. En streng dom som et forsøk på å statuere et eksempel.

Derfor blir begrunnelsen avgjørende.

Lagmannsrettens markering

Et eksempel på denne tilnærmingen kom allerede før dommen.

Da Borgarting lagmannsrett behandlet spørsmålet om Høiby skulle løslates fra varetekt, vurderte retten belastningen ved alvorlig sykdom i nær familie. 

«Lagmannsretten kan ikke se at belastningene for Høiby ved varetekt er annerledes enn for andre varetektsinnsatte med alvorlig syke foreldre eller nære familiemedlemmer», skrev de.

Det er en hard setning. Men den er presis – og viktig for folks oppfatning av det norske rettssystemet.

Også andre tiltalte og innsatte står i tunge personlige situasjoner. Det er ikke i seg selv nok til å bli løslatt fra varetekt.

Dette er ikke mangel på empati. Det er likhet for loven.

Alt vi ikke har fått vite om Epstein-saken

stemmer

Testen ligger i forklaringen

Marius Borg Høiby har ingen kongelig tittel. Han har ikke et offentlig verv. Han er tiltalt som privatperson.

Likevel er denne saken større enn ham selv: Den tester troen på at loven slår likt, også når tiltalte er kjent, medietrykket massivt og mange allerede har bestemt seg for hva utfallet bør bli.

Straff skal bygge på bevis, handlinger, skadevirkninger og rettspraksis. Ikke på slektskap eller behovet for et symbolsk oppgjør.

Derfor er Høiby-dommen en stresstest for rettsstaten.

Og den testen består retten bare på én måte:

Ved å behandle ham som alle andre. Og ved å forklare utfallet på en måte folk kan forstå.

De neste dagene vil avsløre hvor godt de har lykkes med det siste. 

Marius Borg Høiby selv, vil ikke ta stilling til dommen i dag. Partene har en frist på to uker til å vurdere om de vil anke.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.