KRONIKK

Vi har kysten, men mangler kontrollen

I en tid med økt internasjonal spenning, mer militær aktivitet og større kamp om ressurser, er det naivt å tro at retten vi har over kystlinjen alene, er nok.

Norge trenger en nasjonal strategi for kystlinjen, mener innleggsforfatteren.
Publisert Sist oppdatert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Norge er en av verdens største havnasjoner og har verdens nest lengste kystlinje på over 100.000 km. Dessverre har vi ikke god nok kontroll på det som skjer ved kystlinjen.

I løpet av de siste årene har havområdene utenfor Norge fått en større strategisk betydning. Krigen i Ukraina, økt maktkamp og mer militær aktivitet i nordområdene viser at Norskehavet ikke bare er en økonomisk ressurs, men også et rom fylt av sikkerhetspolitikk.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Vi mangler en sammensatt politikk for hvordan vi faktisk skal beskytte kystlinjen vår. Når aktiviteten ved Norskehavet og kystlinjen øker, øker også risikoen for at andre enn oss selv setter planen for hva som skjer i Norskehavet og ved kystlinjen. 

Les også på Altinget: Mer penger til Forsvaret gir trange rammer for andre satsinger

Dagens situasjon er sårbar

Kystlinjen er en del av Norges sikkerhetspolitiske forsvarslinje. Norge er plassert i et geopolitisk midtpunkt mellom stormakter. Vi grenser til Russland, og vi er medlem av Nato. Ikke minst er Norge en viktig energileverandør til Europa.

Dette betyr at Norge er strategisk viktig, men også potensielt sårbare. Sjøkabler og energiinfrastruktur er et utsatt mål for sabotasje i Europa. Derfor kan vi ikke ta Norskehavet og kystlinjen forgitt. 

Beredskapen på kystlinjen er for splittet.

Sikkerhetssituasjonen har endret seg. Det er mer overvåkning, mer etterretning og mer aktivitet i nærområdene enn tidligere. Vi trenger en større og mer omfattende bruk av droner, satellitter og sensorer for å klare å kontrollere aktiviteten når den skjer der den skjer.

Langs norskekysten ligger det kabler og rørledninger under havet som er avgjørende for energiforsyning både nasjonalt og internasjonalt. PST har i flere år advart om risikoen for spionasje fra russisk båttrafikk. De har også advart om at Kina kan bruke sivile fartøy for etterretningsmål. Tidligere har Norge også erfart hendelser med ulovlig fiske.

På grunn av slike hendelser ser vi hvordan dagens situasjon er sårbar. Norges ressurser kan, og blir, utnyttet av andre. I dag mangler vi sanntidsoppfølging om aktivitet langs kysten. Det kan få, og får, konsekvenser om vi oppdager kritiske situasjoner for sent. 

Les også på Altinget: USA og Storbritannia er degradert og kalles ikke lenger liberale demokratier – men samma det!

Viktig tid kan gå tapt

Beredskapen på kystlinjen er for splittet. Ansvaret for å gripe inn dersom noe skjer, sabotasje, ulovlig aktivitet, miljøulykker eller kriminalitet, er delt mellom flere sektorer. Det er viktig at responsen er rask og strategisk.

Vi bør gå inn for et styrket beredskap hvor koordineringen mellom Forsvaret, Kystvakten, Tolletaten, Politiet og sivile aktører er bedre, for eksempel ved å ha felles øvelser og etablere felles situasjonssenter. Forsvaret har ansvar for militær sikkerhet, Tolletaten for grensekontroll, Kystvakten for suverenitetshevdelse og kontroll til havs, og Politiet har ansvar for etterforskning.

Ved en situasjon der et mistenkelig skipsfartøy holder til ved kritiske områder, så må delingen av informasjonen skje raskt. Dersom dette ikke fungerer, kan mye viktig tid gå tapt. 

Vi kan ikke være en maritim stormakt med manglende innsyn.

Ikke minst må vi sikre at verdiene og ressursene ved kystlinjen i så stor grad som mulig forblir norskeid. Andre utenlandske aktører kan ta og utnytte ressurser og infrastruktur dersom vi ikke har nok kontroll. Det gjelder energi, havvind, mineraler, havbruk, fiskeri og strategisk infrastruktur.

I en tid der spenningen internasjonalt har økt, så handler ikke eierskap bare om økonomi, men om kontroll, innflytelse og sikkerhet. Hvis vi satser på mer norsk eierskap, kan dette være med på å gi oss større kontroll, men også flere arbeidsplasser og kompetanse. Dersom viktige ressurser og verdier går til andre aktører som ikke deler våre interesser, så kan det true handlingsfriheten til Norge i en krisesituasjon. 

Vi må også ha kontroll

Norge trenger en nasjonal strategi for kystlinjen. Flere viktige områder behandles hver for seg, noe som gjør at vi fort kan miste oversikten.

I tillegg må overvåkningen og beskyttelsen av Norskehavet og kystlinjen styrkes. Vi må investere i mer teknologi, blant annet skipsteknologi og prioritere kysten. Samtidig må vi sikre mer norsk eierskap i strategiske sektorer.

Norge liker å kalle seg en maritim stormakt. Men vi kan ikke være en maritim stormakt med manglende innsyn. Kystlinjen vår kommer til å få mer betydning de kommende årene. Vi har kysten, men vi må sørge for at vi også har kontrollen. 

Les også på Altinget: Argumentene om atomvåpens avskrekkende effekt er sterkt overdrevet

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.