KRONIKK

Det er forskjell på «slakt» og en saklig debatt om kjernekraft

For en som skal ta stilling for eller mot kjernekraft er det minst to viktige forhold man må ha med seg.

Enten man tror på Nølands tall eller ikke så er det en kjensgjerning at det omtrent ikke bygges kjernekraft noe sted i verden uten statsstøt
Publisert

Hogne Hongset har publisert en feiende frisk fortelling om kraftdebatten; om helter og skurker, om svik og seire, om vindkraft-vandaler og kjernekraft-utfordrere – og om et Fornybar Norge som slakter en ny bok om kjernekraft, ut fra sterke egeninteresser. 

Det er riktig at vindkraft på land er omstridt. Det er riktig at professor Jonas Nøland får mye skryt av sin nye bok «Energikrisen». Det er også riktig at Fornybar Norge har gitt deler av boken faglig kritikk. 

Men Hongset gjenforteller historien feil:

  • Hongset mener Fornybar Norge driver en «kampanje» mot kjernekraft. Det er ikke riktig. Det som er riktig er at vi har oppfordret medlemmene våre til å se på regnestykket, og selv gjøre seg opp en mening. 

Fornybarnæringen og kjernekrafttilhengerne er enige om én ting: Norge trenger mer kraft. Hvordan og hva slags kraft blir et politisk spørsmål. For en politiker som skal ta stilling for eller mot kjernekraft er det minst to viktige forhold man må ha med seg.

Kostnad 

Enten man tror på Nølands tall eller ikke så er det en kjensgjerning at det omtrent ikke bygges kjernekraft noe sted i verden uten statsstøtte. Den svenske staten skal stille opp med 300 milliarder kroner i billige lån på å bygge kjernekraft. I Storbritannia har kjernekraftverket Hinkley Point C inngått en strømkontrakt med staten på rundt 170 - 180 øre/kWh. Det er det dobbelte av spotprisen i Sør-Norge den siste tiden, og tre ganger strømprisen som NVE forventer i Norge fram mot 2040

Til sammenlikning kan vindkraft bygges helt uten statsstøtte. Det er fordi «…fornybar energi, inkludert sol og vind, har opplevd en betydelig kostnadsreduksjon det siste tiåret. Solkraft har sunket 83 prosent, vindkraft på land 42 prosent mellom 2010 og 2022. Som kontrast har kjernekraft, spesielt i Vesten, opplevd betydelige variasjoner i kostnader, ofte med forsinkelser og budsjettoverskridelser». Ikke Fornybar Norges ord, men kjernekrafttilhenger Jonas Nølands, i en engelsk forskningsartikkel fra 2025

Vindkraft kan utredes, planlegges og bygges på fem – sju år, skriver Braadland.

Tid 

Ifølge forskningssjef Martin Smedstad Foss ved Institutt for Energiteknikk ikke kjernekraft være på plass i Norge før om 20-25 år. Det er tid som norsk industri ikke har, de trenger at det bygges mer kraft nå. Vindkraft kan utredes, planlegges og bygges på fem – sju år. Derfor har Norsk Industri sagt tydelig fra om at en drøm om kjernekraft om mange år fram ikke må bli en hvilepute for å gjøre nødvendige investeringer i fornybar energi i dag. 

Debatt driver Norge framover. En ryddig debatt om energi er bra. Argumenter mot argumenter, saklighet framfor karikaturer. Hongset skal ha ros for å være en ivrig debattant i mediene. 

Det som ikke er bra, er polarisering, eller at beskrivelser og karakteristikker og debattformen overskygger saklighet, og skaper større avstand mellom partene enn nødvendig. 

Derfor er det så viktig å skille mellom «slakt» og «motforestillinger». Det må fortsatt være lov å komme med nøkterne, saklige og relevante motforestillinger, uten at avsenderen blir mistenkt for å drive en svertekampanje. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.