Norge må ikke selge vannkraften på billigsalg

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

På Verdens økonomiske forum i Davos var Nvidia-sjef Jensen Huang klar i sitt budskap: Kunstig intelligens (AI) er i ferd med å bli kritisk infrastruktur, og hvert land bør bygge egen intelligens basert på egne data, språk og institusjoner.

Norge gjør i praksis det motsatte. Fornybar kraft og nettkapasitet bindes i dag opp i langsiktige avtaler med datasentre, uten tydelige krav til nasjonal verdiskaping, kompetansebygging eller tilgang for norske miljøer.

Rundt 1905 reiste oppkjøpere rundt i norske bygder og sikret seg vannfall for en slikk og ingenting av uvitende bønder. Stortinget svarte med konsesjonslovene og hjemfallsretten der utenlandske aktører kunne få konsesjon, men ressursene skulle falle tilbake til staten. Hjemfall sikret at det «hvite kullet» forble på norske hender.

Fornybar kraft og nettilknytning bindes opp i langsiktige avtaler med datasentre som i liten grad er koblet til norsk verdiskaping, kompetansebygging eller tilgang for norske miljøer.

Kunstig intelligens endrer nå samfunnet like grunnleggende som elektrisiteten gjorde. Den avgjørende innsatsfaktoren er regnekraft, i praksis strøm og maskinvare i store datasentre. Mens datasentre kan bygges raskt, tar utbygging av kraft og nett mange år. Energi er derfor den reelle flaskehalsen.

Dette er Norges viktigste, og kanskje eneste, strukturelle fortrinn i AI-økonomien. Regulerbar vannkraft gir stabil energi til en infrastruktur verden i økende grad blir avhengig av. Det er et fortrinn vi ikke bør selge på billigsalg.

Les også i Finansavisen: Hard Norge-dom: – Det går feil vei

I dag domineres kunstig intelligens av noen få, lukkede modeller kontrollert av store teknologiselskaper. Samtidig har åpne AI-modeller tatt store sprang, og ligger nå bare måneder bak de beste systemene. Når flere kan tilpasse og bygge videre på slike modeller, flyttes mye av verdien fra modellene til den infrastrukturen som gjør dette mulig. Å tilpasse og bygge videre på slike modeller vil bli en del av den teknologiske normaltilstanden, også i Norge.

Gitt at verdiskapingen i økende grad flyttes mot infrastruktur, kappes aktører om nettkapasitet i et allerede presset kraftsystem. Statnetts oversikter har vist en etterspørsel fra datasentre på flere tusen megawatt, langt over det kraftsystemet realistisk kan levere. Strengere krav til realiserbarhet og fremdrift gir derfor rom for en nødvendig opprydding, og kan frigjøre kapasitet til prosjekter med størst nasjonal verdi.

Likevel forvaltes denne knappe ressursen i begrenset grad som strategisk nasjonal infrastruktur. Fornybar kraft og nettilknytning bindes opp i langsiktige avtaler med datasentre som i liten grad er koblet til norsk verdiskaping, kompetansebygging eller tilgang for norske miljøer.

Les også i Finansavisen: Strøm til datasentre: Havner Norge i en ny råvarefelle?

Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke hva Norge trenger av regnekraft i dag, men hvilke valgmuligheter som bevares for fremtiden. Utviklingen innen kunstig intelligens er usikker, men mye tyder på at teknologien vil bli en integrert del av sentrale samfunnsfunksjoner som helse, forsvar, forvaltning og næringsliv. Det innebærer et økende behov for løsninger tilpasset eget språk og egne data.

I boken Antifragile beskriver Nassim Taleb et rammeverk for beslutninger der usikkerheten er høy og valgene i praksis irreversible. Poenget er å bevare opsjonalitet fremfor å optimalisere for dagens behov. Dette er et sentralt prinsipp som bør ligge til grunn for hvordan datasentre reguleres i Norge.

Terskelen for å tildele nettkapasitet må heves. Vi kan ikke lenger la lokale arealvedtak styre fordelingen av dyrebar nasjonal infrastruktur. Parallellen til starten av forrige århundre er slående, da norske bønder var i ferd med å selge fossefallene på billigsalg.

En AI-tilpasset hjemfallsmodell bør stille krav om gjenytelser, enten i form av tilgang på regnekraft for norske miljøer eller forpliktelser til å bygge varig nasjonal kapasitet. Slik kan utviklingen styres mot prosjekter med høyere strategisk verdi, samtidig som Norge får mer igjen for knapp infrastruktur og bevarer kontroll over fremtidig handlingsrom.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.