Den systematiske utvanningen av historien blir smertelig tydelig

Skolen har erstattet kunnskap med ferdigheter. Resultatet er elever som famler i blinde, og lærere overlatt til seg selv.

I de nye skolebøkene i samfunnsfag er den kognitive  kollapsen total: Historiefaget er mer enn halvert, og geografien er helt borte. Tilbake står et innholdsløst samfunnsfag der litt av alt skal med, bortsett fra selve fundamentet.

Da blir det umulig å lage en skole som ruster barna for fremtiden. 

Glimrer med sitt fravær 

Husker du Romerriket eller Egypts pyramider?

Dette var felleskunnskap for norske elever frem til nylig – faktiske «knagger» for å forstå dagens samfunn. I de nye lærebøkene etter Fagfornyelsen (LK20) glimrer disse epokene med sitt fravær. Nå skal ikke elevene  primært kunne noe lenger; det er viktigere å spørre om «Hva kan hjelpe når du er redd?» og «Kan glede smitte?».

Sannheten er ubehagelig: Skolebøkene har avskaffet kunnskapskravet. 

Som lærer i grunnskolen siden 2003 har jeg erfart denne utviklingen på kroppen, og i min masteroppgave ved OsloMet har jeg tallfestet skiftet i selve lærebøkene.

Gjennom en komparativ analyse av de markedsledende læreverkene Gaia (LK06 – forrige læreplan) og Samfunnsfag (LK20) for mellomtrinnet, trer det frem et rystende bilde: Det tradisjonelle historiefaget, med sin kronologiske fortelling, er radert bort fra bøkene.

Omfanget av rent historiestoff i skolebøkene er kuttet med over 50 prosent, og den  systematiske faktatreningen – reproduksjonsoppgavene – er helt fjernet. 

Ser vi på tallene fra sidetellingen min, blir den systematiske utvanningen av historien smertelig tydelig.

Mens Gaia-serien (inkludert arbeidsbøker) dedikerte hele 257 sider til spesifikke historieemner på mellomtrinnet, er dette redusert til magre 116 sider i den nye serien. Særlig brutalt er kuttet på 7. trinn, der historiestoffet har falt fra 90 sider i  Gaia til usle 26 sider i Samfunnsfag – en reduksjon på over 70 prosent!

Faktisk har Gaia 5 alene (med sine 96 historiesider) nesten like mye historie som hele det nye 5.-7.-verket  har til sammen. 

nyheter

– Fullstendig feilslått. En katastrofe

Fratatt dem selve kartet de trenger

Samtidig er geografifaget som selvstendig disiplin i bøkene helt borte. Der geografi før handlet om land, verdensdeler og kart, har de nye bøkene redusert det til en vag  «bærekraftdimensjon». Vi krever at elevene skal reflektere globalt, men de nye  skolebøkene har fratatt dem selve kartet de trenger for å orientere seg. 

Det lille som står igjen av konkret historie, brukes utelukkende som et dagsaktuelt  instrument for å belyse moderne debatter om demokrati og minoritetsrettigheter.  Fortiden studeres ikke lenger på egne premisser eller for sin egenverdi. I stedet tar de nye bøkene utgangspunkt i vår egen samtid, og ser seg retrospektivt tilbake kun for å  finne røttene til dagens situasjon – et «genealogisk blikk». 

Intensjonen med den nye læreplanen var sikkert god. Skolen skal bort fra «puggeskolen», og elevene skal jobbe som små mini-forskere som «utforsker» og «reflekterer» kritisk. 

Men denne pedagogiske teorien kolliderer brutalt med hjernens biologi. Kognitiv  forskning er krystallklar på at arbeidsminnet vårt har en svært begrenset kapasitet. Som historiker Jan Frode Hatlen påpeker: For å kunne utøve avansert kritisk tenkning, er arbeidsminnet helt avhengig av å ha konkrete fakta og historiske «knagger» lagret i langtidsminnet. 

Man kan ikke tenke kritisk i et kunnskapsvakuum.

Når skolebøkene fjerner faktatreningen og tømmer sidene for innhold, fjerner de også den pedagogiske grunnmuren. Resultatet er det Hatlen advarer mot: «Kognitiv overbelastning». Når umodne elever får en vidåpen oppgave i boka om å «finne ut av» komplekse sammenhenger på internett, famler de i blinde. De mangler det faglige stillaset som trengs for å vurdere om informasjonen de finner, faktisk stemmer. 

Hvor dypt er det mulig å synke?

Må vike for navlebeskuende oppgaver

Samtidig ser vi en massiv hverdagsliggjøring av språket i de nye bøkene. Det analytiske  fagspråket er i stor grad rensket ut til fordel for et forenklet dagligspråk, som om forfatterne har vurdert de presise begrepene som for tunge for målgruppen. Krevende faglige oppgaver er i stor grad erstattet av uformelle oppfordringer til å bare prate løst sammen.

Ved å gjøre språket så uforpliktende, fratar de nye skolebøkene elevene de språklige verktøyene de faktisk trenger for å knekke «den faglige koden» og utvikle en solid lese- og skrivekompetanse. 

Og hva skal de egentlig snakke sammen om? Innholdet i bøkene er i stor grad  terapeutisert. Historien reduseres til kulisser for elevens eget identitetsarbeid, og blikket vendes innover mot egne følelser. Store verdensbegivenheter må vike for  navlebeskuende oppgaver der elevene skal tegne sine egne «jeg-blomster». Slik risikerer vi presentisme: at elevene dømmer fortidens mennesker utelukkende ut fra egne, moderne følelser. Faget ender opp som det filosofen Jon Hellesnes advarer mot: et innholdsløst «opplevingsherbarium» der reell samfunnsforståelse erstattes av løsrevne, subjektive inntrykk. 

Denne utviklingen etterlater læreren i en krevende rolle som «kurator». Når læreboka krympes og faktakunnskapen forsvinner, må læreren selv tråle internett etter kilder for å skape det faglige stillaset elevene trenger. Hvilken opplæring elevene får, blir et lotteri, totalt avhengig av den enkelte lærers tid, kapasitet og personlige interesse. 

I forsøket på å skape en moderne skole med fokus på ferdigheter, gjør vi elevene en massiv bjørnetjeneste. Vi utdanner elever som er mestere i å stille kritiske spørsmål, men som mangler de faglige forkunnskapene for å forstå svarene de finner. Vi utstyrer fremtidens samfunnsborgere med et avansert kompass, men de nye skolebøkene fratar dem selve kartet de trenger for å navigere.

Det er på tide at utdanningsmyndighetene innser at ferdigheter ikke kan trenes i et tomrom. Kunnskapen må tilbake i skolebøkene. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.