Føding og sånn, er det så viktig egentlig?

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

I den norske velferdsstaten med vårt sterke helsevesen kan vi som innbyggere forvente å få omfattende helsehjelp på høyt nivå. Vi har en rekke rettigheter som pasienter og brukere som sikrer oss denne gode behandlingen.

Kanskje bortsett fra når det skal fødes, da.

Fritt sykehusvalg? Ikke så viktig

En av rettighetene vi har, er rett til valg av behandlingssted, også kjent som fritt sykehusvalg. Det innebærer at vi kan velge om vi ønsker å gjennomføre en bestemt behandling på sykehus A eller B. I teorien skal det være det samme for føding. Så lenge man passer innenfor seleksjonskriteriene til fødeinstitusjonen, skal man kunne velge om man vil føde på Lillehammer eller i Volda.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

De færreste steder i landet har man flust av valgmuligheter på grunn av geografi og reisevei, men i hovedstadsområdet er det relativt tett mellom sykehusene, og forholdene ligger til rette for reell valgfrihet. Problemet er bare at fritt sykehusvalg har opphørt å eksistere ved de største sykehusene i og rundt Oslo.

Alle sykehus har ansvar for et geografisk område, og nå har OUS og Ahus bestemt seg for at det bare er plass i herberget til de med bestemte postnummer. At du tilfeldigvis skulle bo nærmere det ene sykehuset, har ingenting å si hvis du bor i det andre sykehusets opptaksområde. Fritt sykehusvalg gjelder i praksis ikke de som skal føde, selv om det bryter loven. 

Les også på Altinget: Sommerstengte fødeavdelinger: – Dette skyldes ikke økonomiske prioriteringer

Følge retningslinjer? Ikke så viktig

De fleste har nok fått med seg at sykehusene kutter i liggetid etter fødsel, og at kommunene lar være å sende jordmødre på hjemmebesøk til nybakte familier. De færreste vet kanskje at dette er brudd på de nasjonale faglige retningslinjene som definerer hva som er god faglig praksis, og hva som bør være normen innen barselomsorg.

Brudd på retningslinjer gjelder også i fødselsomsorgen. Et av de viktigste tiltakene vi har for trygge fødsler, er at fødende har en jordmor til stede hele tiden under aktiv fødsel. På tross av dette rapporterer nesten 30 prosent av jordmødre om at slik en-til-en-omsorg aldri er tilgjengelig. Det er svimlende tall som urovekkende nok har hatt en kraftig økning på få år.

At sykehusene og kommunene får fortsette å holde på slik år ut og år inn, vitner om at det faktisk ikke er så farlig å følge retningslinjer når det bare er snakk om fødsel og barsel. 

Fagkunnskap og erfaring er åpenbart ikke så viktig når det handler om folk som nettopp har født.

Kvalifisert helsepersonell? Ikke så viktig

En grunnleggende forutsetning for god helsehjelp er at den gis av kvalifisert helsepersonell.

Men i barselomsorgen på sykehus ansettes det gjerne nyutdannede sykepleiere som verken har den nødvendige fagkunnskapen eller erfaringen til å gi god barselomsorg, og opplæringen de får på arbeidsplassen, er ikke nok til å veie opp for dette. Fagkunnskap og erfaring er åpenbart ikke så viktig når det handler om folk som nettopp har født.

De samme tendenser ser vi også tydelig i den reviderte barselretningslinjen som er på trappene. Her finnes det tydelige krav til kompetanse og kursing for de som skal behandle eller undersøke spedbarna, men det er ingen tilsvarende krav til kompetanse for de som skal undersøke og behandle barselkvinnene. Det er vel ikke så farlig med dem. 

Les også på Altinget: Ny rapport anslår vill vekst i behovet for omsorgsplasser: – Regjeringen skal hjelpe kommunene

Følge loven? Ikke så viktig

Det splitter nye sykehuset i Stavanger kunne nylig melde at de kommer til å gjøre om enerom til dobbeltrom på barsel. Konsekvensen av dette er at partnere og andre støttepersoner må holde seg vekke utenom i visittiden. Dette er en praksis som bryter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1. Det er også en praksis som Stortinget ønsker å endre gjennom å presisere ytterligere enn i dag at denne loven ikke kan brytes bare fordi det er dårlig plass på barsel.

Det ble nylig vedtatt en omformulering som skal gjøre retten til å ha med støtteperson klinkende klar. Men allikevel ser vi at sykehusene fortsetter denne skadelige praksisen, på tross av loven og med største selvfølge. Det er kanskje ikke så farlig? 

Det har ikke vært vilje til å faktisk legge nok penger på bordet og sikre at pengene havner på føden og barsel. 

Føding og sånn. Ikke så viktig?

Hvordan skal vi tolke dette her? Det er viktig at folk føder. Det er bare enda viktigere at det ikke koster noe. Fellesnevneren for alle de ovennevnte problemene er finansieringen, eller rettere sagt den økonomiske strupingen, av fødsels- og barselomsorgen. Det har ikke vært vilje til å faktisk legge nok penger på bordet og sikre at pengene havner på føden og barsel. Men problemet er større enn som så.

Nedbyggingen av fødsels- og barselomsorgen starter i hodet på oss alle. Hvis vi ikke tror på at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg er viktig, er det ingenting som stopper oss fra å trekke på skuldrene og tenke at det ikke er så farlig om vi kutter nettopp her. Det som følger, er en aksept for at helsevesenet vårt leverer langt under den standarden som vi egentlig har lagt, og at lista legges stadig lavere.

Hva skjer da i «verdens beste land å føde i»? Hvor dypt er det mulig å synke? Hvis vi ikke vil finne ut av det, må vi skjerpe oss og investere i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen nu. 

Les også på Altinget: Vestre lanserte ny hjernehelsestrategi med eget «talkshow»

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.