Dårlig ledelse ved sykehus sløser bort milliarder av skattekroner

Sykehusene er typisk organisert for ressurseffektivitet, og i mindre grad for flyteffektivitet. Fokus er på å utnytte leger, sykepleiere, operasjonsrom og kostbart utstyr best mulig isolert sett, uten å se godt nok på hvordan pasienter faktisk beveger seg gjennom hele behandlingsforløpet.

Dette fører til mye venting, for mange overganger, for dårlig koordinering og unødvendig ressursbruk.

Norske sykehus har store utfordringer med ventelister, pasientskader og ressursbruk. Det snakkes om for lite penger og for få ansatte. Det er ikke hele forklaringen.

Pasienten må bli styrende

I mange tiår har sykehusdrift vært preget av mål om høy ressursutnyttelse. Ingen er tjent med at ressurser står ubrukt. Problemet oppstår når dette målet alene styrer organiseringen uten hensyn til flyten av pasienter gjennom systemet.

Det er fullt mulig, og dessverre ganske vanlig, at sykehus gir pasienten et tregt, oppstykket og lite effektivt behandlingsløp, selv om ressursutnyttelsen er høy. 

Det er her forskjellen mellom ressurseffektivitet og flyteffektivitet blir avgjørende. Ressurseffektivitet måler hvor mye hver enkelt ressurs er i bruk. Flyteffektivitet måler hvor raskt og smidig pasienten kommer fra første kontakt til avklaring, behandling eller avslutning.

For pasienten er det siste viktigst. For samfunnet er det også ofte mest lønnsomt.

Dårlig samfunnsøkonomi

Er også styringsproblemer

Pasientskader ved norske sykehus er oppgitt til 12 prosent i 2024. Dersom dette omregnes til økonomiske konsekvenser, representerer det store tapte ressurser. Anslaget i dette skrivet er rundt 30 milliarder kroner.

Slike tall bør ikke bare behandles som et medisinsk problem. De bør også behandles som et styrings- og organiseringsproblem.

Når pasientforløp er dårlig koordinert, øker risikoen for feil, forsinkelser og dobbeltarbeid. Dersom ansvaret flyttes mellom mange ledd, øker også faren for at informasjon går tapt, ventetiden blir lang, sykdom kan utvikle seg og behandlingen kan bli mer krevende.

Dette koster både pasienten og samfunnet dyrt. 

Nedbemanning er feil hovedspor

Nedbemanning blir ofte lansert som løsning når sykehusøkonomien er presset. Det er forståelig at lønnskostnader får oppmerksomhet, siden de utgjør en stor del av sykehusenes budsjetter.

Men en ensidig jakt på færre ansatte er en for enkel løsning.

Utfordringen er ikke nødvendigvis at sykehusene har for mange ansatte. Utfordringen er ofte at kompetansen ikke brukes godt nok, at arbeidsprosessene er for dårlig planlagt, og at pasientforløpene ikke er organisert effektivt nok.

Ansatte og tillitsvalgte er ikke motstandere av forbedring. Tvert imot sitter de ofte nærmest problemene og vet hvor tid går tapt. Skal sykehusene bli bedre, må ansatte, ledelse og tillitsvalgte samarbeide systematisk om bedre arbeidsflyt.

Sykehusstyrer må ta større ansvar for drift

Et helseforetak trenger styrer med bred kompetanse. Klinisk forståelse er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Sykehus er også store, komplekse driftsorganisasjoner.

Derfor må styrene ha kompetanse på produksjon, logistikk, kapasitetsutnyttelse, forbedringsarbeid og gjennomføring.

Et sentralt spørsmål er hvor mye tid sykehusstyrene faktisk bruker på å sette tydelige mål for:

• Pasientflyt
• Ventelister
• Kapasitetsutnyttelse
• Kvalitet
• Gjennomføring av pasientforløp 
• Reduksjon av unødvendig venting og dobbeltarbeid

Dersom styrene ikke etterspør slike styringsdata, blir heller ikke organisasjonen ledet godt nok på disse områdene.

Dagens helseforetak trenger ikke bare fagspesialister i ledelsen. De trenger ledere med gjennomføringsevne, operasjonell forståelse og evne til å drive endringsprosesser.

Resten må gå unødvendig lenge med smerter

Et konkret eksempel: 42 dager eller 4 timer

Forskjellen mellom ressurseffektivitet og flyteffektivitet kan illustreres med et enkelt eksempel.

En kvinne oppdager en kul i brystet og kontakter legekontoret. I et tradisjonelt pasientforløp får hun først time hos sykepleier eller fastlege. Deretter følger henvisning, ny vurdering, bildediagnostikk, prøvetaking og til slutt møte med brystkirurg. Før diagnosen blir formidlet, kan det ha gått rundt 42 dager.

Dette kan være et ressurseffektivt system, fordi hver enkelt fagperson og enhet utnyttes etter egen kapasitet. Men for pasienten er forløpet langt og belastende.

I et annet system, organisert som en «alt-i-ett-klinikk» for brystdiagnostikk, samles nødvendige undersøkelser og fagpersoner rundt pasientens behov. Pasienten kommer inn klokken 13.00. Fire timer senere har hun fått diagnosen.

Begge modellene kan ha samme antall leger, samme utstyr og samme fagkompetanse. Forskjellen ligger i organiseringen.

Det første systemet er bygget rundt ressursene. Det andre er bygget rundt pasientflyten.

Andre land viser at det er mulig

Capio St. Gørans sykehus i Stockholm bruker Lean-modellen av følgende grunner:

1. Eliminering av sløsing, reduserer flaskehalser som unødig venting, dobbeltarbeid og feilbehandling

2. Økt pasientsikkerhet

3. Bedre arbeidsmiljø

4. Kontinuerlig forbedring

Også Danmark og Nederland viser at bedre flyteffektivitet kan gi store gevinster. Flere pasienter kan behandles, ventetider kan reduseres, og ressursene kan brukes bedre.

Dette handler ikke om å presse ansatte hardere. Det handler om å fjerne unødvendig venting, redusere dårlig koordinering og organisere arbeidet smartere.

Boken This is Lean: Resolving the Efficiency Paradox av Niklas Modig og Pär Åhlström beskriver nettopp dette: Effektivitet handler ikke bare om at ressursene er opptatt hele tiden. Det handler om at verdiskapingen flyter best mulig gjennom hele prosessen.

For sykehus betyr det at pasienten må raskere gjennom riktig forløp, med færre stopp, færre omveier og mindre venting.

Brutalt og sjokkartet brudd

Norge trenger bedre sykehusledelse

Flere direktører og ledere i norske sykehus har medisinsk bakgrunn. Det er verdifullt. Men klinisk kompetanse alene er ikke nok til å lede moderne sykehusdrift.

Sykehusene trenger ledelse som forstår både medisin og drift. De trenger styrer som stiller tydelige krav til resultater. I tillegg trenger de systematisk arbeid med pasientflyt, kvalitet og kapasitetsutnyttelse.

Når ventelistene øker, pasientskader fortsatt er et alvorlig problem, og helsebudsjettene presses, holder det ikke å be om mer penger hvert år uten samtidig å stille tøffere krav til hvordan ressursene brukes.

Det finnes betydelige gevinster i bedre organisering.

Norske sykehus mangler ikke bare penger og personell. De mangler i for stor grad styring etter pasientflyt.

Skal flere pasienter behandles med samme eller bedre kvalitet, må helseforetakene flytte oppmerksomheten fra isolert ressursutnyttelse til helhetlige pasientforløp.

Det er nok penger til bedre pasientbehandling dersom ressursene brukes riktig. Men da må sykehusene ledes, måles og organiseres på en annen måte enn i dag.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.