Bovaer: Mirakelpulver – eller klimaskandale?

Når klimaendringer står øverst på dagsorden, og landbruket står for et betydelig utslippsbidrag gjennom metan fra drøvtyggere, synes løsningen å være innen rekkevidde: En tilsetning i fôret som reduserer metanutslipp med opptil 30–40 prosent.

Det handler om Bovaer®, det kommersielle merket for virkestoffet 3-nitrooxypropanol (3-NOP). Men mens markedsføringen gjerne kler løsningen i glitrende grønn dress – avdekker dokumentene et langt mer urovekkende bilde.

Svakere enn hva en burde forvente

Godkjenningen i EU (forordning (EU) 2022/ 565) bygger på forskningsdata samlet av produsenten, behandlet av European Food Safety Authority (EFSA) og godkjent av kommisjonen. Felles for dette er at dokumentasjonen er svakere enn hva en burde forvente:

• Tre «langtidsstudier» (19 uker hver) med til sammen 154 Holstein-kyr fordelt på grupper; reduksjoner i metan var i området ca. 21–33 prosent.
• Toksikologiske og toleransestudier med melkekyr (16 og 80 dyr) under relativt korte forsøk viser at stoffet tolereres ved godkjent dose — men at man ikke har etablert en klar sikkerhetsmargin ved storfe.
• ADME/Residue-studier viser at rester av 3-NOP eller metabolitt NOPA enten ikke ble påvist eller var under deteksjonsgrense ved godkjent bruk.
• Øvrige studier og meta-analyser viser at 3-NOP i kontrollerte fôringssystem kan redusere metanutslipp, særlig når fôret er fullfôr (TMR) og tilsetningen gis jevnlig. NB: produktet er kun godkjent som tilsetning i fullfor

Vi nærmer oss praktisk drift, flere besetninger bruker allerede Bovaer, samtidig som produksjonsforhold og hvordan dette brukes reiser flere kritiske spørsmål.

Hva vi ikke vet – og bør vite

Dokumentasjonen har klare hull som er minst like relevante, som det som er bekreftet.

Varighet og driftsforhold: De studiene som var grunnlaget for godkjenning var på bare 19 uker. Forsøkene var basert på helt andre driftsformer en hva vi har i Norge. Ingen langtidsstudier, hverken på effekten, dyrehelse, overføring til melk og kjøtt, og til slutt overføring til mennesker.

Fôrsystem og tilsetningsform: De beste dokumenterte forsøkene har skjedd i Total Mixed Ration (TMR) der stoffet er jevnt fordelt i fullfôr. I Norge er ofte driften basert på grovfôr og kraftfôr, eller beite med tilskudd. Spørsmålet er hvor godt 3-NOP virker i slike forhold, og om tilsetningen kan distribueres jevnt (premiks sammenlignet med kraftfôr) – noe dokumentene selv peker på som: «behov for mer forskning». 

Godkjenningen for Bovaer må endres, hvis det skal brukes på annen måte enn i fullfôr. 

Sikkerhet og bivirkninger: I forsøkene ble det registrert at:

• To kyr måtte avlives tidlig i dose-områdestudie (høy dose) på grunn av redusert fôrinntak og slapphet.
• I toleransestudien ble 32 kyr slaktet dag 57 for histologi av organer. Det ble funnet leverforandringer hos noen, selv om forskerne uttalte at det ikke var behandlingseffekt, men trolig parasittinfeksjon. Her holder det ikke med en trolig konklusjon. Dette bør vekke stor bekymring, NOPA er en metabolitt, leverskadene kan antagelig knyttes direkte til stoffskifte. Leveren har blant annet til oppgave å rense for giftstoffer. Bare dette funnet burde vært nok til at alle varsellamper skulle lyse.
• Vanninntak og fôrinntak ble målt og viste variasjon ved høy dose. Noen studier vise signifikat at kyr tok til seg mindre vann. Hvilket er kritisk i melkeproduksjon.

Overføring til melk, smak, lukt og forbrukeropplevelse: I begynnelsen ble det hevdet at ingen reststoffer gikk over til melk. Da senere forsøk viste at det var tilfelle, ble disse vurdert som minimal og uten forbrukerrisiko ved godkjent bruk. Likevel, igjen manglet det langtidsstudier. Hva skjer hvis forsystemer og lignende svikter? Sunn skeptisk er derfor høys berettiget.

Klimaregnskap og implementering: I norsk kontekst hviler mye av klimatiltaket rundt 3-NOP på at det «skalerer» til norske forhold. Men om fullfôr-dose ikke oppnås, eller tilsetningen ikke gis daglig, eller grovfôrkvaliteten er lavere, kan reduksjonen være betydelig lavere enn i kontrollerte forsøk. Dermed kan norske tiltak basere seg på optimistiske effekttall. Landbruket står for cirka 9,4 prosent av klimautslippene. 

Samtidig er landbruket den største bidragsyter til å binde karbon i jord og skog, noe som er betydelig større enn landbrukets utslipp. Så hvor skal landbruket i det hele tatt bruke Bovaer?

Hvor går veien videre – og hva bør granskes

For at 3-NOP skal kunne levere det som lovet – både for bønder og for klima – kreves flere grep:

• Flerårige feltstudier i ulike driftsformer: norske mjølkekyr med beite/grovfôr, små bruk, kombinasjon kraftfôr/premiks, minst ett full laktasjon – helst flere.
• Evaluering av tilsetningsform- og dosevirkning: premiks i fullfôr sammenlignet med tilsetning i kraftfôr, jevn tildeling sammenlignet med pulsering, hvordan heterogene grupper reagerer – inkludert dags-/dyrekonsum.
• Dokumentasjon av bivirkninger under kommersielle forhold: vanninntak, fôropptak, organhelse over tid, reproduksjonseffekt, smak/lukt, forbrukertillit.
• Klimaanalyse i norsk setting: reell reduksjon per produsert enhet, kost-nytte for bonden, risiko for underprestasjon, og hvordan tiltaket integreres i helhetlig landbruks–klimapolitikk.
• Transparens om eierskap, interesse og økonomiske insentiver: hvem tjener på teknologien, hvem tar risikoen, og hvordan balanseres klimaambisjon med matproduksjon og dyrevelferd.
• Melk som kommer fra produksjon der det er brukt Bovaer må merkes. Forbrukerne har krav på å vite hvordan denne er produsert.

I vårt naboland

I Danmark, som er verdens første land som gjør bruk av Bovaer obligatorisk for konvensjonelle melkekyr, har dyrlægeforening og dyrevelferdsorganisasjoner reist alvorlige innvendinger. 

Dyrenes Beskyttelse omtaler det som «et klart tilbageskridt for dyrevelfærden». I testforsøk i fem besetninger ble effekten målt til 26 til 44 prosent reduksjon i metan, men samtidig pekes det på kostnad og utfordringer ved bruk.

Et offisielt dansk notat konstaterer fortsatt usikkerhet om både effekt og dyrevelferd ved Bovaer-bruk. Danske bønder står nå fram med sine erfaringer: Dyr dør, er syke, melkeproduksjonen går ned.

En artikkel i Den Danske Dyrlægeforening uttrykker også bekymring. Ifølge den ble bruk av Bovaer som obligatorisk tiltak sett på som en politisk beslutning, snarere enn ett faglig forankret tiltak. Hvor er norske veterinærer?

Er vi sikre nok?

Bovaer fremstår som en «kvikkfix», men husk på at fordøyingssystemet til kyr er utviklet over tusenvis av år. Metangassen som Bovaer skal redusere, er samtidig et tap av energi for kua. Tror dere ikke at evolusjonen ville ha korrigert dette energitapet, hvis det var mulig?

Når lederen i Norges Bondelag i innlegg roser jordbrukets jordbrukets klimaplan og peker med stolthet mot «metanhemmere», bør vi også stille spørsmål: Er vi sikre nok? Har vi dokumentasjonen, sikkerheten og implementeringen som trengs før tiltaket blir et «påbud» eller et premiebelagt krav? Eller står vi midt i en teknologisk sprint, der klimaambisjonen presser fram løsninger før vitenskapen er ferdig skrevet?

For medier, forskere og beslutningstakere blir dette et interessant spor: I hvilken grad er norsk innføring av 3-NOP basert på dokumentert effekt sammenlignet med optimistisk ekstrapolasjon? 

Og hvem tar opp regningen, og svarer for risikoen; Mattilsynet? Hvis virkeligheten under norske forhold ikke samsvarer med forsøksbetingelsene?

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.