Bør bekymre mer enn høye drivstoffpriser

Denne kommentaren ble først publisert hos Broom. 

Krigføringen i Midtøsten har allerede begynt å få negative konsekvenser for verdensøkonomien. Og hvis den vedvarer, må vi dessverre være forberedt på at at det vil merkes på mange plan i tiden som kommer, også for oss nordmenn.

En av de første konsekvensene her på bjerget, har kommet i form av høyere drivstoffpriser. Snittprisen på diesel og bensin har ligget rundt 20 kroner literen så langt i år, men de siste dagene har vi sett priser på 26-27 kroner mange steder. 

Og verre kan det bli. Ifølge E24 utelukker ikke ekspertene en oljepris på 200 dollar fatet, eller mer enn det dobbelte av hva den koster i skrivende stund. 

Det kommer garantert til å merkes godt når du skal fylle opp bensin- eller dieseltanken. Det spekuleres allerede i priser opp mot 35 kroner literen.

På tide å bytte ut dieselpurka?

Når vi ser slike priser, og det samtidig er svært usikkert hva som skjer fremover, er det naturlig å bli engstelig for hvordan dette vil påvirke din personlige økonomi.

For mange er det nå ekstra fristende å skrote den gamle dieselpurka og gå for en ny elbil. Og det kan definitivt være smart, særlig om bilen uansett er moden for utskifting.

For elbilprisene er sannsynligvis lavere nå enn de er om ett år, når du etter alle solemerker må belage deg på å betale mer moms enn du må i dag. 

Men om du har en bil med forbrenningsmotor i god stand som du er fornøyd med og kjører lite, kan det være smart å ta en bitteliten fot i bakken. 

Seks skip angrepet i Persiabukta og Hormuzstredet

nyheter

For det er noe som faktisk bør bekymre mer enn høye drivstoffpriser.

Dette kostet dieselen i 2016: – Nesten ikke til å tro

Dette betyr 35 kroner literen i praksis

Jeg skal være den første til å innrømme at det kan være tilfredsstillende å kjøre forbi lystavler som viser ågerpriser på bensin og diesel, når man selv kjører elbil. Om følelsen alltid er rasjonell, er en helt annen sak.

Først kan vi se på hva en kraftig prisøkning på drivstoff har å si i praksis. Hvis du er en snittsjåfør som kjører 12.000 kilometer i året i en dieselbil som bruker 0,6 liter per mil, går det med 840 liter i løpet av ett år. Med en drivstoffpris på 20 kroner literen, koster drivstoffet deg altså 16.800 kroner i året. 

Stiger pumpeprisen plutselig til 35 kroner literen, er det overhengende fare for at alarmklokkene ringer og panikken tar overhånd – selv om økningen i utgifter «bare» utgjør 12.600 kroner i året. 

Misforstå meg rett – 1050 kroner ekstra i måneden kan være alvorlig mye i et allerede stramt budsjett, men det er samtidig småtterier i forhold til hva du ofte risikerer i verditap på en ny(ere) bil. 

Nå kan det bli kjempedyrt

«Tapte» 155.000 kroner på ett år

Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Sommeren 2024 kjøpte jeg en to år gammel, brukt elbil til 385.000 kroner. Ett år senere fikk jeg lyst å bytte den inn mot en annen, og tok kontakt med et par forhandlere for tilbud. 

Ingen av dem ville gi meg mer enn 230.000 kroner i innbyttepris. 

Verditapet var altså på 155.000 kroner – på bare ett år, tilsvarende 12.916 kroner i måneden. Og dette var en bil som allerede hadde hatt et solid verditap da jeg kjøpte den. 

Tar du med det jeg har betalt i økt forsikringspremie og renter på lånet, blir de 1050 kronene faktisk som lommerusk å regne. 

Jeg valgte å beholde bilen. 

Skulle bare ha elbiler – dette sier de nå

Dette kan bremse lønnsfesten

nyheter

Derfor skal du tenke deg om

Den åpenbare løsningen er å puste med magen – og tenke langsiktig. Elbiler gir ofte lave, forutsigbare løpende driftsutgifter. Er du blant dem som kjører mye og planlegger å ha bilen lenge, kan regnestykket fort se mye hyggeligere ut enn i mitt eksempel.

Men elbiler er, i likhet med biler generelt, ofte elendige investeringsobjekter. Det merkes først den dagen du skal selge, ikke i det daglige. 

Oljeprisen vil med stor sannsynlighet synke igjen på et tidspunkt. Samtidig er det ingen garanti for at bensin og diesel blir særlig billigere på lang sikt – snarere tvert imot. 

For myndighetene vil fortsatt at du skal bytte ut fossilbilen, og planlegger nye avgifter som skal få deg til å gjøre akkurat det. 

Ett sted går smertegrensen for de fleste av oss, men vårt enkle regnestykke viser at den kanskje bør ligge litt høyere enn du først tenkte. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.