Stortinget må fullfinansiere nye sykehus

I nyhetene kommer det stadig eksempler på uholdbare tilstander i helsevesenet. 

I januar innviet kronprinsen nye Stavanger universitetssykehus, som straks gikk i gang med å rive vegger for å gjøre enkeltrom om til dobbeltrom. Sykehuset hadde nemlig ikke råd til å bemanne enkeltrommene.

Det splitter nye sykehuset i Drammen er bygget uten pauserom for de ansatte. 

Psykiatrisk klinikk i Helse Bergen melder at den aldri har hatt så mange korridorpasienter. 

Det nye Finnmarkssykehuset i Hammerfest var i fjor preget av stor frustrasjon blant de ansatte. Det ble kuttet i stillinger, sengeplasser ble fjernet, og økonomien var anstrengt. Leger og sykepleiere sluttet i protest.

Alt dette skjer samtidig som det er behov for store investeringer i nye sykehusbygg over hele landet. Mye er gammelt og preget av dårlig vedlikehold, men byggeplaner blir nedprioritert og skjøvet ut i det blå. 

Hvordan havnet vi egentlig her?

Årsaken til den mistrøstige situasjonen er dagens helseforetaksmodell. Når norske politikere ønsker å få noe bygget, fatter vi vanligvis et vedtak på Stortinget og bevilger penger til dette spesifikke formålet. Vedtakene inngår ofte i sentralt vedtatte planer. Vi har for eksempel langtidsplanen for forsvarssektoren, der vi analyserer behov og legger rammer for utviklingen på feltet. 

I helsesektoren er det imidlertid annerledes. Her holder vi oss med fire regionale helseforetak, som har ansvaret for både nye byggeprosjekter og drift av institusjonene som finnes fra før. Dersom et helseforetak ser behov for et nytt sykehus, en klinikk eller noe annet, må det låne penger for å kunne bygge. Før det får innvilget lånet, må det stille med egenkapital. Egenkapitalkravet har hittil vært på 30 prosent. 

Med andre ord er det et anselig beløp som må stilles beredt, når selve lånet gjerne er på flere milliarder kroner. I tillegg må helseforetakene betale renter på disse enorme lånene. I 2025 hadde helseforetakene samlede utgifter til renter og avdrag på om lag 3,3 milliarder kroner. 

Krise ved sykehus: – Situasjonen er svært alvorlig

nyheter

Hvor skal sykehusene finne pengene til dette? Jo, pengene må tas fra den daglige driften: senger, ansatte, maskiner, utstyr og vedlikehold. Dersom helseforetakene ønsker enerom, kan det fort skje at de må nedprioritere pauserom, for ikke å snakke om tilfluktsrom, som den internasjonale situasjonen jo har minnet oss på at vi trenger. Nødvendigheten av å prioritere er også årsaken til at mange etterlengtede byggeprosjekter ikke kommer i gang.

Mange byggeprosjekter blir dyrere enn planlagt, men det kan ikke være slik at de økonomiske overskridelsene skal gå utover pasienter og ansatte. 

Dessuten ser vi at byggeprosjektene må nedskaleres og ender opp med ikke å være tilpasset behovet de er tiltenkt. Eksempelet fra Drammen viser det. I tillegg gjør utgiftene til renter og avdrag at driftsbudsjettene blir urealistiske, noe som er svært utfordrende for de som skal utføre og levere tjenestene til pasientene. Det er da man begynner å rive vegger. 

Denne situasjonen er ikke holdbar lenger. Det er årsaken til at Fremskrittspartiet har fremsatt et forslag om å endre finansieringsmodellen for sykehus. Stortinget behandler saken førstkommende torsdag, og kan få flertall med MDGs stemmer.

Fremskrittspartiet vil at Stortinget skal sette av penger til store sykehusinvesteringer i en nasjonal helse- og sykehusplan, og at dette skal fullfinansieres over statsbudsjettet. Vi ønsker den nye finansieringsmodellen på plass så raskt som mulig, men det vil ikke skje over natta. Inntil da må sykehusene kunne låne penger av staten til en kostnad som ikke innebærer at staten tjener penger på lånene. Viktige pasienttilbud som trues av nedleggelse, for eksempel ortopedisk avdeling ved sykehuset i Lærdal, må berges ved hjelp av øremerkede ekstrabevilgninger. 

På sikt vil Fremskrittspartiet ha bort de regionale helseforetakene. Når vi har overført ansvaret for bygging av nye sykehus til staten, kan de regionale helseforetakene legges ned. De lokale helseforetakene – det vil si sykehusene rundt omkring i landet og deres tilknyttede enheter – videreføres og forsterkes. Dette innebærer en effektivisering på flere måter. De lokale helseforetakene vil slippe utgiftene til renter og avdrag og kan konsentrere seg om å gi pasientene et best mulig tilbud. I tillegg fjerner vi et byråkratisk mellomledd. Vi blir kvitt mange kommunikasjonsrådgivere og et stort antall ledere med millionlønninger. Her er det rom for innsparinger. 

Ikke minst får vi plassert det overordnede ansvaret for helsevesenet der det hører hjemme: hos regjeringen og helseministeren. Altfor lenge har toppolitikerne kunnet henvise til ledelsen i helseforetakene og dermed fraskrive seg ansvaret hver gang det skjer noe kritikkverdig. Helseforetakene skylder igjen på rammevilkårene, og slik er narrespillet i gang. Sånn kan vi ikke ha det lenger. 

Det er politikerne som skal ha ansvaret for at Norge har et helsevesen i verdensklasse. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.