KRONIKK

Bekymret for plastposen? Dropp den!

Stian Sonerud spør i Finansavisen om plastposekontingenten er en «snikskatt». Det er et legitimt spørsmål, men premisset er feil.

Når forbruket flyttes fra bæreposer til handlenett og avfallsposer, reduseres både plastforbruket og miljøbelastningen, skriver Lind.
Publisert

En skatt er noe man er pålagt å betale. Å kjøpe en plastpose er et valg.

Plastposen er jo en vare det går helt fint å klare seg uten. Hvis du synes posen er dyr, er løsningen enkel. Ta med et handlenett eller bruk sekken eller vesken du har fra før. 

Dette er normen så fort du forlater Norge, så det er fullt mulig for Ola Nordmann også. Ganske enkelt fordi det sparer både lommeboken og miljøet. I tillegg nuller det ut både moms og marginer hvis man er bekymret for det. 

Sonerud hevder videre at plasten ikke forsvinner, men bare har flyttet seg til avfallsposer på rull. Her hopper han bukk over både fakta og fysikk. Når forbruket flyttes fra bæreposer til handlenett og avfallsposer, reduseres både plastforbruket og miljøbelastningen. For selv om det selges avfallsposer av ulik tykkelse, er alle tynnere enn bæreposene. At antall solgte avfallsposer på rull øker, er derfor ikke et tegn på at ordningen feiler, men at den virker etter hensikten. 

Det rettes også kritikk mot at fondet ikke har delt ut alle midlene som er kommet inn. Det ville vært uansvarlig økonomisk styring. Handelens Miljøfond har allerede fordelt over 2 milliarder kroner på ulike miljøprosjekter og har en utdelingstakt få kan vise til. En enda høyere utdelingstakt ville vannet ut miljøeffekten og redusert kontrollen på bruk av utdelte midler. Det er ikke vår strategi. 

Det som også er som det bør være, er at Handelens Miljøfond er et virkemiddel som faktisk virker, skriver daglig leder Cecilie Lind.

Vår strategi bygger på at alle er enige i at plastproblemene vil fortsette i mange tiår fremover. Derfor forvalter vi midlene vi enda ikke har rukket å dele ut, på en slik måte at vi kan være med og finansiere løsninger også om fem og ti år, når plastposeinntektene etterhvert er borte. Slik skaper vi forutsigbarhet for miljøet og alle dem som trenger vår finansielle støtte i sitt miljøarbeid fremover. 

Sonerud vil ha transparens og etterprøvbarhet. Det støtter vi 100 prosent. Derfor kan alle som er interessert enkelt finne ut hvordan midlene våre forvaltes gjennom årsrapporter, årsregnskap og nettsiden vår. 

Der finner man også ut at styret vårt favner både miljøbevegelsen, næringslivets største organisasjoner, gjenvinningsbransjen og faghandelen. Det er med andre ord mange ulike aktører som både påvirker og har innsikt i fondets prioriteringer. Akkurat slik det bør være. 

Det som også er som det bør være, er at Handelens Miljøfond er et virkemiddel som faktisk virker. 

Gjennom fondet har norsk handel bidratt til vesentlige, målbare og konkrete miljøresultater knyttet til redusert plastbruk, mindre plastforsøpling og smartere bruk av plast. 

Samtidig har miljømyndighetene kunnet konsentrere seg om viktigere oppgaver enn å innføre skatter, avgifter eller forbud mot plastposer. Det har tjent både miljøet og oss som innbyggere godt. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.