Dyre plastposer: Staten får økte inntekter uten politiske vedtak

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

Daglig leder i Handelens Miljøfond skriver at plastposekontingenten hverken er snik eller skatt. Formelt har hun rett. Men tallene bak ordningen og tallene fondet selv legger frem viser et langt mindre kommunisert bilde av hva kontingenten i praksis er blitt.

En plastpose i 2025 koster 6 kroner og 75 øre. Av dette utgjør 4 kroner kontingent til Handelens Miljøfond, 1 krone og 35 øre går til staten i merverdiavgift, og omtrent 1 krone og 40 øre er butikkens inntekt.

I 2017 var merverdiavgiften rundt 20 øre per pose. I 2025 er den 1 krone og 35 øre. Det er en økning på rundt 575 prosent uten at Stortinget har behandlet en eneste sak. For hver krone kontingenten øker, øker statens inntekter automatisk med 25 øre. Kontingenten er kanskje ikke en skatt i juridisk forstand, men merverdiavgiften gjør den de facto til en skatt.

Les også i Finansavisen: Rådyre plastposer: – Skjult skatt

Hvor mange nordmenn har egentlig stemt for at en helt vanlig handlepose skal koste nær 7 kroner? Og hvem kontrollerer hvor disse pengene går?

Da kontingenten ble innført i 2017 var den et frivillig tiltak fra dagligvarebransjen for nettopp å unngå en statlig avgift. Men når merverdiavgiften øker automatisk i takt med kontingenten, har man i realiteten fått en avgiftsvirkning likevel. Det er en ordning som oppfører seg som en avgift, bare uten politiske vedtak, og det er nettopp derfor debatten om dette tiltaket er viktig.

Daglig leder peker på at færre plastposer brukes som søppelposer. Det er riktig, men forklaringen er ikke mindre plast eller mindre forsøpling. Forklaringen er at bæreposene nesten er forsvunnet. Fondets egen rapport viser at bruken av avfallsposer har økt fra rundt 50 millioner i 2021 til over 230 millioner i 2024. Plasten er derfor ikke borte. Den har flyttet seg til et annet produkt.

Inntekten per pose var rundt 70 øre i 2021, men ligger på omtrent 1 krone og 40 øre fra 2022 og fremover.

En vanlig norsk avfallspose på 30 liter veier ofte mellom 14 og 17 gram og har en tykkelse på rundt 20 til 22 mikrometer. I analysene fondet viser til er avfallsposene forutsatt å veie mellom 8 og 10 gram. Slike poser finnes for så vidt i enkelte butikker, men de er ikke det foretrukne valget i norske husholdninger. Dermed samsvarer forutsetningene i analysen dårlig med faktiske norske forhold.

Daglig leder hevder at kontingenten ikke har gitt økte marginer til butikkene. Tallene viser noe annet. Inntekten per pose var rundt 70 øre i 2021, men ligger på omtrent 1 krone og 40 øre fra 2022 og fremover. Det er en dobling per enhet. Samtidig har det totale salget av poser falt, og de samlede inntektene gått ned. En del av dette er trolig kompensert gjennom økt salg av handlenett og papirposer der marginene ofte er høye.

Det er også relevant at dagligvarekjedene har tre representanter i styret til Handelens Miljøfond. Det gjør det desto viktigere at midlene forvaltes åpent og i tråd med formålet.

Les også i Finansavisen: Forbrukerrådet frykter matbutikker tjener godt på økte plastposepriser

Prisen på plastposene man får i butikker har de siste årene skutt i været. Forbrukerrådet mistenker at matbutikkene ser dette som en mulighet til å tjene penger.

Fondet har samtidig bygget opp en stor kapitalportefølje som består av omtrent 60 prosent aksjefond og 40 prosent obligasjonsfond. Dette er en portefølje som normalt forbindes med en investeringshorisont på fem år eller mer. I praksis betyr det at midler som samles inn gjennom plastposekontingenten ikke brukes på tiltak nå, men plasseres langsiktig i finansmarkedene i påvente av fremtidige prosjekter. Når plast i hav og natur er et akutt problem, kan man spørre om det er riktig at fondet sitter med en milliardportefølje med betydelig markedsrisiko i stedet for å bruke midlene der behovet er størst.

Papirposer har et høyere klimaavtrykk i produksjon enn plastposer, men er mindre skadelige dersom de havner i naturen. Det viser hvor sammensatt problemstillingen er og hvor viktig det er å skille mellom klimaeffekt og forsøplingseffekt.

Når kontingenten øker, momsinntekten øker, marginene øker, avfallsposene blir flere og fondet bygger milliarder i egenkapital, er det legitimt å spørre om ordningen virker etter hensikten.

Dette handler ikke om å være mot miljøtiltak. Det handler om at tiltakene må være rettferdige, etterprøvbare og ærlige.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.