KRONIKK

Argumentene om atomvåpens avskrekkende effekt er sterkt overdrevet

Hele poenget med kjernefysisk avskrekking er å være villig til å bruke dem.

Kh-47M2 Kinzhal er et av Russlands nyeste missiler som kan utstyres med kjernefysisk stridshode.
Publisert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

De siste ukene har debatten gått for fullt i norske medier om atomvåpen. Flere hevder at mer atomvåpen vil føre til en mer stabil verden og gi oss økt sikkerhet. 

Det som blir sett bort ifra er i hovedsak to ting:

  1. At atomvåpens avskrekkende effekt er sterkt overdrevet, og
  2. At atomvåpens humanitære konsekvenser, hvis eller når de brukes, vil kunne endre verdenssamfunnet slik vi kjenner det i dag. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Å basere vår sikkerhet på atomvåpen er særdeles uklokt. Argumentet er at atomvåpen vil avskrekke. Ingen vil noen gang våge å bli utslettet, så dermed tør man ikke å angripe. Slik argumenterer mange med det selvsagte premiss om at avskrekking er absolutt. Slik ilegges atomvåpen en nærmest ufeilbarlig status.

I praksis betyr kjernefysisk avskrekking at vi er villig til å begå massedrap av sivile og slik bryte med folkeretten. Hvor grensen for å bruke atomvåpen er satt, er det kun statslederne som har atomvåpen tilgjengelig som vet. 

Er det for eksempel aktuelt å bruke atomvåpen som et forebyggende angrep?

Heldigvis kan vi bli beroliget med argumentet at siden atomvåpens avskrekkende effekt er så kraftig, så vil det aldri være behov for å benytte dem. Det er et paradoks at atomvåpen kun skal avskrekke, men aldri brukes. Hele poenget med kjernefysisk avskrekking er å være villig til å bruke dem. Er man ikke villig til å benytte dem, forsvinner poenget å bruke flerfoldige milliarder på å utvikle og drifte disse bombene. Man må være villig til å begå massedrap på sivile for å få ønsket effekt. 

Les også på Altinget: Eit våpenkappløp bygd på mytar

Flaks er ikke en bærekraftig strategi

Det er flere hendelser gjennom historien som tydelig illustrerer at avskrekking på ingen måte er absolutt. Argentina var ikke avskrekket fra å invadere Falklandsøyene som var områder tilhørende atomvåpenstaten Storbritannia. India og Pakistan, begge atomvåpenstater, har jevnlige militære konflikter om Kashmir-regionen. Ingen av dem virker særlig avskrekket. 

Avskrekkingsteori forutsetter rasjonelle aktører som tar rasjonelle beslutninger.

Historien viser imidlertid at dette er en farlig forutsetning. Statsledere handler ikke alltid rasjonelt, særlig ikke i pressede krigssituasjoner. En irrasjonell statsleder kan like lett bestemme at hen ikke tror på motpartens trussel og dermed ikke anser seg selv som avskrekket. 

Vi vil alle betale prisen når avskrekkingen feiler.

Siden 1945 har vi levd i en utrygg atomverden, en verden preget av det som ofte omtales som «atomflaks». Gjentatte ganger har menneskelige feil, feiltolkninger og tekniske svikt nesten ført til atomvåpenangrep. At slike hendelser hittil er blitt avverget skyldes i stor grad tilfeldigheter. Stanislav Petrov fikk kallenavnet «mannen som reddet verden» fordi han ikke fulgte sine ordrer når hans radarstasjon feilaktig meldte at USA angrep Sovjetunionen. Hva om en annen person hadde vært på vakt den dagen?

Å basere global sikkerhet på flaks er ikke en bærekraftig strategi. 

Les også på Altinget: Nordiske og polske atomvåpen gjenoppretter stabilitet

Enorme humanitære konsekvenser

De enorme svakhetene med avskrekking er tydelige. Vi vil alle betale prisen når avskrekkingen feiler. 

Dette er det andre aspektet som mangler i debatten: de humanitære konsekvensene ved bruk av atomvåpen. Hva vil egentlig skje hvis en atombombe brukes? 

Atomvåpen er det mest destruktive og umenneskelige våpenet som noensinne er laget. Det skiller seg fra andre våpen ved at det fører til umiddelbar ødeleggelse i enorm skala, og ved å gi nedfall av svært skadelig radioaktivt avfall over store områder, med virkninger i flere generasjoner framover. 

En atomkrig vil ikke bare være en militær hendelse, men en humanitær katastrofe av ufattelige dimensjoner.

Enhver bruk av atomvåpen vil ha alvorlige følger. Selv bruk av såkalte «taktiske» atomvåpen (som ofte er større enn Hiroshima-bomben) vil føre til katastrofale konsekvenser. Hvis en atombombe detoneres, er det hovedsakelig tre skademekanismer som dreper og skader mennesker: Trykkbølgen, varmestrålingen og den radioaktive strålingen. Atomvåpen produserer store mengder radioaktiv stråling som dreper umiddelbart, men også over lang tid.

ICRC har utarbeidet et scenario som viser hva som vil skje dersom en 100 kilotonn atombombe detoneres 300 meter over bakken over Majorstuen. Scenariet tilsier at atombomben ville ført til 93.000 umiddelbare dødsfall og 115.000 skadde. Det vil starte med et lysglimt, etterfulgt av en ildkule som er 900 meter i diameter. Ekstremt varm, varmere enn solen. Varmestrålingen avtar med avstanden, men smelter og antenner alt innenfor en viss radius. Alt innenfor en radius på 440 meter fra Majorstuen blir umiddelbart fordampet. Alt blir borte. Av de som befinner seg utenfor sonen hvor alt ødelegges, så vil varmen gi stråleforbrenning på ubeskyttet hud. Sammen med de omfattende brannene gir dette svært mange mennesker brannskader. 

Kartet viser de estimerte konsekvensene av at kjernefysiske våpen slippes over Majorstuen.

Sivile vil være den tyngste byrden

I en slik situasjon vil ingen beredskap være tilstrekkelig. Helsepersonell vil ikke kunne yte tilstrekkelig hjelp. Sykehus og infrastruktur vil bli ødelagt, og helsepersonell vil selv være blant de rammede. Det er sivile som vil bære den tyngste byrden av konsekvensene.

En atomkrig vil ikke bare være en militær hendelse, men en humanitær katastrofe av ufattelige dimensjoner, med døde opp i titalls millioner. Atomvåpen har ingen plass i en verden som verdsetter menneskeliv.

Et stort flertall av verdens stater er for avskaffelse av atomvåpen og støtter FNs atomvåpenforbud, men et mindretall gjør oss alle utrygge ved å fortsatt satse på masseødeleggelsesvåpen. Det eneste som skaper reell trygghet er å styrke normen mot atomvåpen, øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning og sørge for total avskaffelse av atomvåpen. 

Les også på Altinget: Man vet ikke at det er mellomkrigstid før etterpå

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.