Å velge fond med bærekraftsprofil kan være enkelt

I ABC Nyheter 25. september spør David Stenerud «Hvordan kan jeg investere i et fond som sikrer at jeg ikke bidrar til noe jeg ikke ønsker å bidra til, noe jeg mener er galt?» Han tegner bildet av at det å finne frem til et fond som tilfredsstiller etiske krav er som å trekke tenner; både vondt og vanskelig. 

Forbrukermakten skal aldri undervurderes.

Tannkrem og fondssparing

stemmer

Han er ikke alene om å oppleve det slik. En undersøkelse Opinion har gjort for Svanemerket viser at flertallet av norske forbrukere ønsker å ta gode valg, men like mange synes det er krevende å vite hva som er det beste valget. 

Tillit er vesentlig

Rekordmange nordmenn sparer nå i fond, og i 2024 var personkunders forvaltningskapital på rundt 648 milliarder kroner. Samtidig viser en undersøkelse fra Verdipapirfondenes forening at færre forbrukere velger fond basert på bærekraftsprofil. Hvorfor er det slik? 

Én mulig forklaring er svekket tillit til virksomheters bærekraftskommunikasjon. Tillit er en viktig driver for at bærekraftsmerkede produkter selger bedre, men det er også en kapital som må forvaltes med ærlighet. De siste årene har vi sett flere eksempler på at tilliten kan briste. 

Blant annet fikk Deutsche Bank-eide DWS en bot på 25 millioner euro for å overdrive hvor bærekraftig ESG-produktene deres er. En rapport fra Exit Amazon Oil and Gas peker også på at fem av verdens største banker står bak nesten halvparten av all direkte finansiering av olje- og gassutvinning i Amazonas, samtidig som de profilerer seg på grønne investeringer.

Som forbruker møter man «en jungel av uoversiktlig informasjon», som leder for Miljøpartiet de grønne, Arild Hermstad, sier til ABC Nyheter. I tillegg er det et villnis av ulike merkeordninger som forbruker må forholde seg til. EU har kartlagt hele 232 ulike miljømerker på det europeiske markedet. Mange av dem er gode og relevante, men de forteller ikke det samme. Noen merker dekker mange ulike miljøproblemer og mange faser av et produkts liv, andre har et mye smalere nedslagsfelt. Dermed blir det vanskelig å bruke disse for å orientere seg. 

NRK har tidligere intervjuet forbrukere om hva de tenker om bankers grønne tiltak. Svaret var at man er redd for grønnvasking. Et grønt blad eller hjerte er ikke nok. Hele åtte av ti nordmenn mener virksomheter overdriver i sin kommunikasjon. Heldigvis vil akkurat denne formen for villedende markedsføring motvirkes av Direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet, som allerede er vedtatt og på full fart inn i norsk regelverk. 

Årsakene til at det er krevende for forbrukere å navigere i dette landskapet er selvsagt sammensatt. Kanskje mangler det troverdig og lettfattelig informasjon. Kanskje er det mindre kjennskap til at det finnes gode alternativer. Kanskje er det begge deler.

Også fond kan svanemerkes

Svanemerket har hatt krav til fond siden 2017. Et svanemerket investeringsfond gjør fire ulike grep i sitt arbeid med bærekraft: å ekskludere selskaper, å inkludere selskaper, aktivt eierskap og transparens. 

Et svanemerket fond betyr ikke at alle selskapene i fondet er bærekraftige eller helt uten problem eller utfordringer. Men kravene er utviklet slik at fondet skal bidra til å påvirke markeder, bransjer og selskap i en mer bærekraftig retning. 

Det må bli enklere å ta gode valg, enten man skal gå til innkjøp av en ny tannkrem eller investere litt av sparepengene i et fond. Forbrukermakten skal aldri undervurderes, og blir vi mange nok som sparer i svanemerkede fond – ja, da er vi overbevist om at det vil kunne ha positiv innvirkning på omverdenen.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.