Å skrote lærernormen er en oppskrift på dårligere skole

I dag la Kommunekommisjonen fram sin første rapport. Kommisjonen er nedsatt av regjeringen og skal foreslå tiltak for å lette styringstrykket på kommunene. Den skal også foreslå tiltak som gir effektive og likeverdige tjenester i kommunene. Et av tiltakene flertallet foreslår, er å fjerne lærernormen, eller flytte den fra skolenivå til kommunenivå.

Som medlem i kommisjonen har jeg tatt dissens på dette forslaget, fordi det verken vil føre til bedre tjenester – eller mer likeverdighet.

Politikere som ønsker en bedre skole, kan ikke støtte forslaget om å fjerne eller svekke normen.

Å fjerne eller endre lærernormen, åpner for å kutte i antall lærere i skolen. Uten en minstenorm for lærertetthet vil det bli mindre tid til elevene, større klasser og med stor sannsynlighet mer uro i klasserommene.

Frislipp har gitt dårlig resultat før

Da klassedelingstallet, som regulerte størrelsen per klasse, ble opphevet i 2003, førte det til stadig større elevgrupper og større forskjeller mellom skoler og mellom kommuner. Erfaringene med dette frislippet, førte til at lærernormen ble innført i 2018. 

Utvalg vil skrote krav

nyheter

Stortinget innså at nasjonale føringer var nødvendig for å sikre et likeverdig skoletilbud i hele landet. Innføringen av normen førte til 2500 flere lærere i grunnskolen.

Nå kan vi komme til å gjøre den samme feilen igjen. I en tid med svært trang kommuneøkonomi og økt oppmerksomhet om endret demografi, er lærernormen viktigere enn noen gang. Den bidrar til å sikre prioritering av barn og unge. Politikere som ønsker en bedre skole, kan ikke støtte forslaget om å fjerne eller svekke normen.

Nødvendig å hindre utenforskap

Skolen har en nøkkelrolle i å hindre utenforskap. I dag står over 700.000 i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Å bygge kompetanse i befolkningen er noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Å få flere i arbeid er helt avgjørende for å løse de problemene kommisjonen beskriver, som for eksempel det store antallet eldre. 

Over hele Europa satser i dag landene på kvalitet i utdanning – nettopp for å kunne gi alle en sjanse til å lykkes. Det å ta vare på alle elevers potensial er det viktigste vi kan gjøre nå.

Å gjøre det enklere for kommunene å kutte lærerstillinger, vil være en oppskrift på økte forskjeller og økt utenforskap.

Dissens på forslag om øremerking og kompetansekrav

Jeg har også tatt dissens på forslag om å innlemme øremerkede midler i kommunerammen, og å fjerne kompetansekravene i helsesektoren.

Forslaget om å slutte med øremerkede midler vil i praksis bety at nasjonale politikere gir fra seg muligheten til å gjennomføre overordna politiske prioriteringer. Kommunene vil i enda større grad kunne velge om de vil bruke penger på flere lærere i barnehagen, kjøpe inn lærebøker, eller andre ting regjeringen ønsker å prioritere. Vi har sett at ønska satsinger som er kommet uten øremerket finansiering, har blitt brukt til mye forskjellig, og at hensikten smuldrer bort.

Jeg håper at nasjonale politikere vil legge disse forslagene i skuffen, der de hører hjemme.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.