Utvalg vil skrote krav om antall lærere – får kraftig kritikk av fagmiljøet

Utdanningsmiljøet reagerer negativt på forslaget om å skrote lærernormen, som setter et tak for antall elever per lærer.

– Dette er oppskriften på å gjøre skolen dårligere, sier leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet i en pressemelding.

Røsvoll sitter i kommisjonen og har tatt dissens på forslaget fra utvalget. Røsvoll peker på økte forskjeller mellom skolene, større klasser og at enkeltelever får mindre tid.

Kommunekommisjonen ble satt ned av regjeringen i fjor og leverte fredag sine første anbefalinger om mer effektiv drift av kommunene til kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) og finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Ap imot skroting

– Dette er en rapport som er et viktig verktøy i arbeidet regjeringen har varslet. Vi har sagt tydelig at vi er nødt til å få ned det statlige detaljstyringstrykket for at kommunene skal ha sjanse til å klare den omstillingen de må gjennom, sier Skjæran til NTB.

– Et stridstema er denne lærernormen. Arbeiderpartiet har vært imot å skrote den. Endrer disse anbefalingene det, og kommer dere til å følge opp det som foreslås?

– Jeg tror at det vil være strid om de fleste forslagene som kommisjonen legger fram. Når det gjelder lærernormen, så er Arbeiderpartiets utgangspunkt alltid det som står i programmet vårt. Der står det at vi er for en minstenorm for lærertetthet.

– Så registrerer jeg at kommisjonen har flere forslag her, og vi skal vurdere dem nøye før vi konkluderer, sier Skjæran.

Utvalg: – Større frihet

Lærernormen ble vedtatt av Solberg-regjeringen i 2018. Den sier at det i snitt ikke skal være mer enn 15 elever per lærer på 1. til 4. trinn og maks 20 elever per lærer på 5. til 10. trinn. Regelen er mer fleksibel enn de gamle klassedelingstallene, fordi gjennomsnittstallene gjelder for hovedtrinnene, og ikke for hvert enkelt trinn eller hver enkel klasse.

Flertallet i utvalget vil fjerne minstenormen helt og også subsidiært flytte den over fra skole- til kommunenivå.

– Ved å avvikle eller endre lærernormen, vil kommunene få større frihet til å fordele ressurser mellom ulike sektorer og fordele lærerressursene på en måte som i større grad tar høyde for ulike behov mellom skoler, skriver utvalget i rapporten.

Kommisjonen består av tolv medlemmer, blant dem representanter for organisasjoner i arbeidslivet og politikere.

Andre og siste del av kommisjonens anbefalinger kommer mot slutten av året eller starten av 2027. Da vil kommunestruktur, kommunesammenslåing og mulig lokal beskatning bli tema.

– Økte forskjeller

Kommisjonen har hatt i oppdrag å foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren.

Den ble nedsatt i en tid der mange kommuner sliter med dårlig økonomi og har bemanningsutfordringer, særlig i skolen og helsesektoren. Situasjonen i Kommune-Norge er på sitt verste på 40 år, var konklusjonen i en analyse kommuneorganisasjonen KS la fram høsten 2024.

Skolenes landsforbund beskriver avviklingen av kravet om antall lærere som et angrep på fellesskolen.

– Å fjerne lærernormen vil ikke gi flere lærere i skolen. Tvert imot vil det føre til større elevgrupper, mindre oppfølging av den enkelte elev og økte forskjeller mellom kommuner, sier forbundsleder Jon Oddvar Holthe i en pressemelding.

KS mener normen ødelegger for kommunenes fleksibilitet og stiller seg langt mer positiv.

– Kommunene har uansett et ansvar for å gi forsvarlige tjenester, og de må selv vurdere hva de trenger av kompetanse. Bemanningsnormer og kompetansekrav gir store utfordringer i en tid med økende knapphet på arbeidskraft. Større fleksibilitet lokalt gir en bedre skole og bedre helse- og omsorgstjenester, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i en pressemelding.

Frykter svekkede tjenester

I tillegg til å fjerne lærernormen kommer kommisjonen med forslag om å fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene og å «innlemme øremerkede tilskudd i rammetilskuddet».

Unio, den største hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede, er svært kritisk til forslagene.

– Dersom disse anbefalingene gjennomføres, vil det føre til økte forskjeller, dårligere tjenester, økt privatisering med et todelt helsevesen og svekket trygghet for innbyggerne, sier Unio-leder Steffen Handal i en pressemelding.

Han trekker fram at krav i helse- og omsorgstjenesteloven om at alle kommuner skal ha utvalgte helsestillinger knyttet til seg, nå foreslås fjernet.

– Vi frykter at det vil gå ut over kvaliteten på velferden og tjenestene til innbyggerne. Det kan fort ramme de mest utsatte og svakeste gruppene og kan på sikt bli veldig kostbart for samfunnet, sier Handal.

(©NTB)