– Nei, Trump. USA er ikke fullt!

Helt siden han overtok som amerikansk president i januar 2017, har Trump hatt som mål å få bygget en mur for å stanse strømmen av flyktninger over grensen fra Mexico. Foto: AFP / NTB scanpix.
Helt siden han overtok som amerikansk president i januar 2017, har Trump hatt som mål å få bygget en mur for å stanse strømmen av flyktninger over grensen fra Mexico. Foto: AFP / NTB scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

I USA er forberedelsene til valgkampen i 2020 så vidt begynt. President Donald Trump ønsker gjenvalg og har satset på et kjent vinnerkort i sin konservative velgerbase: Motstand mot innvandring, forteller vår kommentator Audun Tjomsland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

USA – det forjettede landet for immigranter fra hele verden, og landet som kanskje i større grad enn noe annet land er blitt bygget opp av arbeidskraft fra andre land, er ifølge president Donald Trump nå helt fullt. Det ser ut til at han helst vil stenge grensene.

Helt siden han overtok som amerikansk president i januar 2017, har Trump hatt som mål å få bygget en mur for å stanse strømmen av flyktninger over grensen fra Mexico. Og han startet denne prosessen ved å påstå at han ville få Mexico til å betale for muren. Men det har Mexico ennå ikke gjort, selv om Trump har forsøkt aldri så mye.

Nå som Trump mener seg frifunnet av Mueller-rapporten om samarbeid med russerne under valget han vant i 2016, fokuserer han i stedet på å bli gjenvalgt neste år.

Han har startet med å fokusere på det han mener er en vinnende politisk sak for ham, å «stenge» grensen for flyktninger og andre innvandrere ved å hevde at USA ikke kan ta imot flere av dem – fordi USA ikke har plass. Han vet naturligvis at det er en påstand som klinger godt blant hans konservative kjernevelgere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge analysebyrået Brookings Institution er det motsatte tilfellet. USA har masse plass og trenger flere arbeidstakere. Landet kan nå registrere sin svakeste demografiske utvikling på 80 år, med en stigende dødsrate og en synkende fødselsrate. Det vil forårsake færre arbeidstakere på lengere sikt.

President Trump mener at han ville trenge 5,7 milliarder dollar for å bygge muren mot Mexico, men Kongressen med leder Nancy Pelosi i spissen, har nektet å bevilge pengene. Hun mener tvert imot det statistikken viser, at landet er inne i en historisk nedgang i sin befolkningsutvikling, og at «Amerikas framtid er avhengig av tilførsel av ny arbeidskraft». Så presidenten fikk ikke tilgang til de pengene han ba om. I stedet stengte presidenten av store deler av statsadministrasjonen, slik at mange av de statlig ansatte ikke fikk utbetalt sine lønnskroner i begynnelsen av dette året, fordi pengene skulle brukes til å finansiere Trumps mur mot Mexico.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I det som utviklet seg til å bli en klassisk strid mellom den utøvende makten (presidenten) og den lovgivende makten (Kongressen) vant Kongressen i første runde.

Med Nancy Pelosi i spissen mente det demokratiske flertallet i Kongressen at det var sterkt tvilsomt om situasjonen ved grensen kunne kalles en nasjonal krisesituasjon. Men Trump sto på sitt, og hvis presidenten mener at landet står overfor en nasjonal krisesituasjon, for eksempel ved en trussel om krig mot landet, kan presidenten overføre penger fra andre forsvarsformål for å styrke beredskapen mot den truende krigsfaren.

Samtidig har det anerkjente amerikanske analysebyrået Brookings Institution konstatert at USA har behov for en viss innvandring sørfra for å redusere faren for at USA skal bli svekket på grunn av mangel på arbeidskraft.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spesielt er det behov for unge generasjoner av hispaniske og asiatiske amerikanere for å føre ny vekst og vitalitet inn i den amerikanske økonomien.

Arbeidsledigheten i USA er i dag bemerkelsesverdig lav til USA å være, nemlig 3,8 prosent. Samtidig er landet inne i en periode med kraftig økonomisk vekst, og ifølge New York Times ble det opprettet 196.000 nye jobber i mars 2019. Med så lav registrert arbeidsledighet samtidig som det skapes stadig flere jobber, kan det lett bli mangel på folk som kan fylle de arbeidsplassene som skapes.

Et annet analysebyrå, Pew Research Center, sier at et flertall av innbyggerne i 18 av verdens land med stor innvandrerbefolkning mener at immigrantene er en styrke for landet, ikke en belastning. Landene som er spurt, er Canada, Australia, Storbritannia, Sverige, Japan, USA, Tyskland, Mexico, Spania, Frankrike, Nederland, Sør-Afrika, Israel, Polen, Russland, Italia, Hellas og Ungarn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Pew Research Center tok disse landene i fjor imot til sammen mer enn 50 prosent av verdens flyktninger. I 10 av disse landene så mer enn 50 prosent av befolkningen flyktningene som en styrke. Disse landene er USA, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Canada og Australia. Antall flyktninger i disse landene utgjorde i fjor til sammen mer enn 50 prosent av verdens flyktningebefolkning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Antallet beboere som mente at flyktningene gjorde deres land sterkere, falt imidlertid betydelig i 2015 da et stort antall flyktninger tok seg over Middelhavet for å forsøke å bosette seg i europeiske land som Italia, Hellas og Tyskland.

Blant de land hvor undersøkelsen ble gjennomført etter 2015, var innbyggerne i Italia, Ungarn Russland og Hellas de mest negative til at flyktningene slo seg ned i landet deres. De landene med flest positive svar, var Canada, USA, Frankrike og Storbritannia.

Donald Trump er meget opptatt av både den lovlige og ulovlige immigrasjonen til USA. Sannsynligvis er også andre amerikanere det, og Trump legger veldig vekt på å framstå som en president som vil redusere immigrasjonen mest mulig.

Presidenten har foreløpig fått det siste ordet i kampen om pengene til en mur mot grensen, men ifølge New York Times er det foreløpig ikke gjort annet enn nødvendige reparasjoner på de grensesperrene som står der i dag. Han er ikke ute etter å vinne en budsjettkamp, han er ute etter en politisk seier hos sine kjernevelgere som ser immigrasjon som en trussel mot seg selv og sine arbeidsplasser – uansett om denne trusselen er reell eller ikke. Og forsøker seg
som den eneste politikeren som er villig til å gjøre noe med dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hittil har det virket. I fjor viste en Harvard-Harris meningsmåling at et flertall amerikanere – langt flere enn bare Trumps velgerbase – ønsker at landets lover skal følges til siste bokstav for å forhindre ulovlige grensepasseringer.

Meningsmålingen viste at 70 prosent av de spurte ønsket mer restriktive immigrasjonslover, mens 53 prosent av velgerne ønsker at alle uten gyldige immigrasjonspapirer skal sendes tilbake over grensen.

Også etter historiens lengste stengning av deler av statsadministrasjonen (35 dager) og 380,000 statsansatte måtte bli hjemme fordi jobben deres var midlertidig nedlagt, og at 420.000 arbeidere måtte jobbe uten å få lønn, syntes de å tilgi Trump.

De fleste synes å mene at det var Trump som hadde forårsaket dette, men da det hele var over gikk president Trump opp på meningsmålingene i USA med tre prosentpoeng.