Straffen gjorde ham udødelig: – Jeg var 1000 prosent sikker

Den 20. juni 1976 sto EM-finalen mellom Tsjekkoslovakia og Vest-Tyskland fortsatt uavgjort etter ekstraomganger.

Stillingen i Beograd var 2-2, og for første gang skulle en stor internasjonal finale avgjøres på straffesparkkonkurranse.

Da Uli Hoeness sendte Vest-Tysklands fjerde straffe over mål, fikk Antonín Panenka sjansen til å avgjøre mesterskapet.

Og han valgte å gjøre det på en måte ingen hadde sett før:

Panenka tok fart som om han skulle skyte hardt. Keeper Sepp Maier kastet seg til siden. Da løftet tsjekkoslovaken ballen mykt og rolig midt i mål.

Slik ble Panenka-straffen født.

Hadde bestemt seg på forhånd

I et ferskt intervju med The Guardian, publisert i forbindelse med 50-årsmarkeringen for finalen, sier Panenka at han hadde bestemt seg på forhånd.

– Jeg visste alltid at det bare var én måte jeg kunne ta den på. Ingen hadde gjort det før, og ingen ville trodd at jeg kom til å gjøre det – særlig ikke i en finale, sier han.

Selvtilliten beskriver han som total.

– Jeg var ikke 100 prosent sikker på at jeg kom til å score – jeg var 1000 prosent sikker.

Slik fungerer Panenka-straffen

En Panenka-straffe handler om å lure keeperen til å velge side.

Skytteren starter som ved et vanlig straffespark. Kroppsspråk, tilløp og blikk skal få keeperen til å tro at ballen kommer hardt mot et hjørne.

I siste øyeblikk roer skytteren alt ned og chipper ballen midt i mål.

Når det lykkes, ser det overlegent ut. Keeperen ligger på bakken, mens ballen daler inn bak ham.

Når det mislykkes, kan utfallet bli flaut.

Det er derfor straffen fortsatt fascinerer. Den er i teorien svært enkel, men samtidig ekstremt krevende å utføre med stil under press.

Panenka sier at straffen krever mot til å tenke annerledes – og disiplinen til å øve nok til at utførelsen sitter når presset er størst.

– Det ene fungerer ikke uten det andre, sier han til The Guardian.

Capello advarer mot Norge

sport

Fant løsningen etter trening

Panenka klekket ikke ut straffen spontant i finalen.

I flere år hadde han øvd etter trening med keeperen Zdenek Hruska i Bohemians 1905. De konkurrerte om straffespark, ofte med penger, øl eller sjokolade som innsats.

Panenka tapte ofte.

Til Press Association har han fortalt at han begynte å lete etter en metode som kunne vippe duellen i hans favør.

Han la merke til at keepere ventet til siste øyeblikk før de kastet seg til høyre eller venstre. Hvis han skjøt hardt i midten, kunne keeperen fortsatt redde med beina. Hvis han derimot løftet ballen svakt, ville keeperen være ute av spill idet han valgte side.

– Jeg gjorde det mye på trening, deretter i små treningskamper og i den tsjekkiske toppserien. Høydepunktet ble selvfølgelig finalen, sa Panenka.

– Fotball er kunst

Panenka har flere ganger fått spørsmål om hva som ville skjedd dersom han hadde bommet i EM-finalen.

– Da ville jeg vært fabrikkarbeider med 40 års erfaring, svarte han til The Independent.

Det sier noe om risikoen han tok. En vanlig straffebom kan forklares med en god keeperredning. En mislykket Panenka blir ofte stemplet som arrogant og nonchalant.

Panenka selv brukte teknikken sparsomt etter finalen.

Denne ballen kan endre VM

sport

Ifølge The Guardian tok han rundt 15 straffer til i karrieren etter 1976-finalen. Bare tre av dem var Panenka-varianter. Den mest kjente kom i en EM-kvalifiseringskamp mot Frankrike i Bratislava i april 1979.

– Den eneste gangen jeg bommet, var i en treningskamp mot en liten klubb i Sør-Böhmen. Det hadde regnet kraftig, og keeperen sto bare i en stor vanndam, så jeg tror egentlig ikke han hadde lyst til å kaste seg uansett, sier han.

– Han ble bare stående og tok den.

Les også: Helsvart for Norge mot Senegal

Kopiert av Zidane, Pirlo og Palmer

Siden 1976 har Panenka-straffen blitt forsøkt av flere av fotballens største navn.

Zinédine Zidane gjorde det i VM-finalen mot Italia i 2006. Straffen traff tverrliggeren og gikk inn bak Gianluigi Buffon.

Andrea Pirlo brukte teknikken i EM-kvartfinalen mot England i 2012. Joe Hart kastet seg, Pirlo løftet ballen rolig midt i mål.

Cole Palmer gjorde det for Chelsea mot Tottenham i Premier League i desember 2024.

– Det var sent i kampen og litt vilt, så jeg bare gikk for det, sa Palmer ifølge Premier Leagues offisielle kanal.

Men teknikken er ikke bare forbundet med suksess.

Gary Lineker mislyktes med en Panenka mot Brasil på Wembley i 1992. Marokkos Brahim Díaz gjorde det samme i Afrikamesterskapet, da han chippet ballen rett i armene på Senegals keeper Édouard Mendy.

Panenka mener slike bommer er en del av spillet.

– Der ligger fotballens skjønnhet: Du kan ikke planlegge alt, sa han til EFE.

Tekstingen er underholdning i seg selv

stemmer

– En ære at det fortsatt skjer

I dag er Panenka 77 år gammel. Han følger fortsatt med når spillere prøver seg på varianten hans.

Til EFE sier han at det er en ære at spillere fortsatt forsøker seg på straffen 50 år senere, og at folk over hele verden vet hva en «Panenka» er.

Til The Guardian sier Panenka at straffen forandret livet hans.

– At jeg fortsatt er her 50 år senere og snakker om den, er helt fantastisk, sier han.

– Jeg er så glad for at jeg gjorde det.