Kontroversene rundt fotball-VM i 2030 lar ikke vente på seg

Årets VM har vært preget av Fifa-skandaler, kontroversielle VAR-avgjørelser og visumtrøbbel.

Fifa håndterer fortsatt etterspill fra mesterskapet, men kontroversene flytter seg videre til neste VM i herrefotball.

Nå er det hele fire år til neste gang, men planleggingen av et nytt omstridt VM startet for lengst. Noe vet vi allerede, annet er oppe for debatt.

Her er en oversikt:

Vertsnasjonene

Formelt sett er det tre land som arrangerer mesterskapet: Marokko, Portugal og Spania. Det blir første gang et verdensmesterskap spilles på tvers av mer enn ett regionalt fotballforbund, og første gang Nord-Afrika er vertskap for VM, ifølge BBC.

I tillegg skal det spilles én jubileumskamp i Uruguay, én i Argentina og én i Paraguay. Kampene er en markering av at det i 2030 er 100 år siden det aller første verdensmesterskapet ble arrangert.

Kontroversene rundt vertsnasjonene startet lenge før årets VM, da det ble kjent at Marokko forbereder seg på mesterskapet ved å «rydde» veiene for løshunder.

Ifølge dyrevernsorganisasjonen IDA benytter Marokko flere brutale metoder for å fange og drepe hundene. Gift legges ut på offentlige steder, metallklyper brukes for å fange dyrene, valper blir kastet i søpla og nabolagene preges av væpnede menn som skyter med hagle.

– Det er helt uholdbart å skyte hjemløse dyr. Det er skammelig at land som ikke legger ned innsats i å hjelpe sine hjemløse dyr tyr til inhumane metoder før internasjonale eventer, skriver Siri Martinsen i dyrevernsorganisasjonen NOAH til ABC Nyheter.

Hun fortsetter:

– Dette har skjedd før, og de store sportsorganisasjonene bør stille som betingelse at denne typen nedslaktningsaksjoner ikke skal skje.

Les også: En skam for sporten

Global reisekarusell

Debatten rundt antall deltakerland har nylig blusset opp etter at Infantino åpnet for at tallet kan bli ytterligere utvidet – til hele 64 lag.

Det tilsvarer dobbelt så mange land som det var i 2022.

VM i 2030 vil også være første gang turneringen spilles over flere kontinenter, da det starter i Sør-Amerika og fortsetter i Europa og Afrika.

I år høstet Infantinos reisevaner kritikk. Bare halvveis ut i mesterskapet sto italieneren for 516 tonn CO₂-utslipp, tilsvarende det 78 mennesker til sammen snitter i året.

– Det er snakk om en bitteliten elite som bidrar til et veldig stort problem, og dette er et ekstremt eksempel, sa klimaforsker Borgar Aamaas til ABC Nyheter da saken først ble omtalt.

Etter mesterskapet var 96.000 kilometer i flystrekning et faktum, og totalt 100 timer tilbrakt i luften.

Klimaforsker i Cicero, Jan Ivar Korsbakken, trekker frem symboleffekten ved neste mesterskap som særlig viktig.

– Klimaeffekten til én person er ikke målbar, men det er klart at helt andre hensyn enn klimahensyn er lagt til grunn for slike reiser. Symboleffekten kan føre til langt større utslipp, og særlig når alle deltakerland også reiser, sier Korsbakken til ABC Nyheter.

Da Fifa avslo det søramerikanske forsøket på å få hele VM, men la tre enkeltkamper til Sør-Amerika, kunne ikke Sør-Amerika søke om å arrangere VM i 2034. Dermed sto i praksis bare Asia og Oseania igjen som mulige verter.

VM i 2034 ble senere tildelt Saudi-Arabia – en avgjørelse som har møtt kraftig kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner.

Les også: VM i klimagassutslipp

Maktkamp mellom Fifa og Uefa

President i Uefa, Aleksander Čeferin, har glimret med sitt fravær under årets VM. Det skal skyldes den pågående konflikten mellom Uefa og Fifa.

Konflikten mellom Uefa og Fifa har bygget seg opp over flere år. Den største spenningen mellom fotballorganene er knyttet til debatten om antall deltakerland i VM.

Ifølge redaktør i Idrettspolitikk.no, Andreas Selliaas ble uenigheten ble ekstra synlig under Fifa-kongressen i Paraguay i 2025, da flere europeiske delegater, blant dem Čeferin og Lise Klaveness, marsjerte ut av møtet i protest mot at Infantino kom for sent etter å ha reist på møter i Saudi-Arabia og Qatar med Donald Trump og Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman.

Selliaas mener en sannsynlig konsekvens av det turbulente forholdet kan være at Uefa truer med å trekker sine lag fra Fifas konkurranser. 

– Uefa og de europeiske lagene drar inn mest penger – de er lokomotivene i internasjonal fotball, sier Selliaas til ABC Nyheter og utdyper:

– Hvis de ikke deltar i turneringer, vil det skade økonomien i Fifa og det vil gå utover alle andre. Så et pressmiddel kan være å for eksempel nekte europeiske lag å delta i klubb-VM.

Under årets VM har konflikten blusset opp igjen da Fifa opphevet suspensjonen til USAs Folarin Balogun – en avgjørelse Uefa mener undergraver turneringens troverdighet.

I avgjørelsen skal en viss amerikansk president også ha vært delaktig – Trump innrømmet å ha ringt Infantino for å uttrykke sin misnøye over det røde kortet.

Den pågående konflikten skal være årsaken til at Uefa-presidenten boikottet VM-finalen mellom Spania og Argentina.

– Råttent tvers igjennom

Denne uken La Liga-president Javier Tebas med en tirade mot Fifa-sjefen.

– Hans tid er forbi, men han har støtte i systemet, og det er heller ingen motkandidat. Det er systemet, og det er råttent tvers igjennom, sa Tebas i et intervju med Gazzetta dello Sport.

Ifølge flere kilder har over 200 av Fifas 211 medlemsforbund formelt stilt seg bak Infantinos gjenvalg som president.

Bare en håndfull forbund mangler å sende inn støttebrev før valget i mars, der 56-åringen ligger an til å bli gjenvalgt for en fjerde periode med overveldende flertall.

Enkelte medlemsforbund skal imidlertid ha opplevd press fra Fifa om å bekrefte sin støtte til Infantino – noe som i teorien er i strid med organisasjonens etiske regelverk, ifølge The Guardian.

La Liga-presidenten holder imidlertid ikke igjen.

– Jeg vet ikke om det er taushet eller medskyldighet som er verst, fordi den som holder munn er fullstendig klar over skaden som påføres fotballen.

Les også: New York Post: Trump vil ha Infantino som ny generalsekretær i FN