Strekkoden byttes ut – det er godt nytt for kundene

Etter mer enn 50 år kan de velkjente svarte strekene på matvarene være på vei ut.

Erstatteren er todimensjonale koder, såkalte 2D-koder, som kan inneholde langt mer informasjon enn dagens strekkoder. Blant annet kan de vise når en vare går ut på dato.

Det åpner for automatisk nedprising av matvarer med kort holdbarhet.

Terje Menkerud, seniorrådgiver for datafangst i GS1 Norway, gir et eksempel på hvordan det kan fungere:

ABC Nyheter deler de beste rådene om personlig økonomi

Vi gir råd om å håndtere livets største utgifter – som bolig, bil, bank, strøm og forsikring. Så kan du ta beslutninger som merkes på lommeboka.

– Man kan gjøre stegvis nedprising av varer mot holdbarhetsdato, for eksempel 25 prosent når det er tre dager igjen, 50 prosent når det er to dager igjen, 75 prosent dagen varen går ut og 90 prosent de siste timene butikken er åpen, sier han til ABC Nyheter.

GS1 er organisasjonen som utvikler internasjonale standarder for blant annet strekkoder.

Stopper varer i kassen

NorgesGruppen, som blant annet står bak Kiwi, Meny og Spar, har allerede tatt i bruk de nye kodene på rundt 75 produkter fra sine egne merkevarer.

Det gjelder blant annet fiskekaker, rekesalat og kjøttdeig.

– Vi bruker koden til å være trygg på at vi finner varen som holder på å gå ut på dato, slik at vi kan nedprise den i tide, sier Signe Bunkholt Sæter, bærekraftsdirektør i NorgesGruppen, til ABC Nyheter.

Kodene brukes også til å hindre salg av varer som har passert holdbarhetsdatoen.

– Den sørger også for at en vare som mot formodning har gått ut på dato, stoppes i kassa, så kundene våre unngår en dårlig opplevelse, sier Sæter.

Det er imidlertid forskjell på «best før» og «siste forbruksdag». Mat som har passert «best før»-datoen, kan fortsatt selges dersom den er egnet til å spises. Varer som har passert «siste forbruksdag», skal derimot ikke selges.

NorgesGruppen har foreløpig ikke innført automatisk nedprising ved hjelp av kodene, men Sæter bekrefter at det kan bli aktuelt senere.

Vet hva som ligger igjen i hyllene

Dagens strekkoder identifiserer bare produktet. De nye 2D-kodene også kan inneholde holdbarhetsdato og produksjonsnummer.

For butikkene er dette en viktig forskjell.

I dag vet de når varene kommer inn, og når de går ut på dato. Men når en vare selges, registreres normalt ikke holdbarhetsdatoen. Dermed blir det vanskelig å vite hvor mange varer med kort holdbarhet som fortsatt ligger i hyllene.

Med de nye kodene kan butikkene få langt bedre oversikt og oppdage hvilke varer som bør selges raskt.

– Da sitter man igjen med kunnskap om restholdbarheten på alle varene i butikken, forklarer Menkerud.

Teknologien kan også gjøre det enklere å håndtere tilbakekallinger.

Hvis det oppdages en feil ved et produkt, kan butikkene finne ut akkurat hvilke produksjonspartier som er berørt. Da slipper de å stoppe salget av andre partier av samme vare mens saken undersøkes.

Det kan bety mindre matsvinn.

Har lært mye

NorgesGruppen har arbeidet med teknologien i flere år. Våren 2023 kom de første produktene med 2D-koder i butikk. Siden har stadig flere ferskvarer fått den nye merkingen.

Ifølge Sæter har innføringen krevd omfattende tilpasninger.

– Å trykke på koden i produksjon krever justeringer i design, rutiner og produksjonsutstyr.

Arbeidet har så langt handlet mye om å få teknologien på plass.

– Vi har lært masse gjennom prøving og feiling. Nå har vi på mange måter bygd grunnlaget. Fremover vil det være fokus på hvordan vi kan utnytte potensialet i kodene bedre.

NorgesGruppen har foreløpig ikke tall på hvor mye matsvinn den nye teknologien har spart.

– Det er mye som bidrar til matsvinn, ikke bare endret strekkode. Vi jobber med målinger på dette nå, sier Sæter.

Rekker ikke målet i 2027

Overgangen til de nye kodene er en del av en internasjonal satsing.

Målet har vært at kassasystemer verden over skal kunne lese 2D-koder innen utgangen av 2027.

Men ifølge GS1 ligger bransjen etter skjema.

– Vi kommer nok ikke til å nå dette målet verken i Norge eller internasjonalt, sier Menkerud.

Den globale standarden er allerede på plass. Utfordringen er å få butikker og produsenter til å ta teknologien i bruk.

Butikkene må oppgradere skannere og programvare, mens produsentene må tilpasse produksjonsutstyret.

Vanlige strekkoder blir som regel trykket på emballasjen på forhånd. Når holdbarhetsdato og produksjonsnummer skal inn i koden, må den derimot påføres under produksjonen.

Det stiller større krav til utstyr og kvalitetskontroll.

NorgesGruppen er ifølge Menkerud blant selskapene som har kommet lengst internasjonalt, sammen med Woolworths i Australia, Mercadona i Spania, Metro i Tyskland og Tesco i Storbritannia.

Blant norske produsenter trekker han særlig frem Norfersk og Den Stolte Hane.

NHH-professor: Vi bør invitere Lidl tilbake til Norge

Kan skannes med mobilen

På lengre sikt kan de nye kodene også endre hvordan vi får informasjon om maten vi kjøper.

NorgesGruppen undersøker nå muligheten for å ta i bruk QR-koder med såkalt GS1 Digital Link, i stedet for typen 2D-kode selskapet bruker i dag.

Fordelen er at den samme koden både kan leses i butikkassen og skannes med en vanlig mobiltelefon.

Da kan kundene få tilgang til informasjon om blant annet opprinnelse, ingredienser, allergener og klimaavtrykk.

Menkerud understreker at dette avhenger av hva produsentene og butikkjedene velger å gjøre tilgjengelig.

NorgesGruppen ser også for seg at teknologien kan hjelpe kundene med å holde oversikt over maten hjemme.

– Dette gir nye muligheter for mer produktinformasjon ut til kunde, og på sikt også bistand til å redusere matsvinnet hjemme på kjøkkenet gjennom kundeinformasjon om hva du har kjøpt og når det går ut på dato, sier Sæter.

Kilopris på 320.000 kroner – vokser vilt i Norge

livsstil

Den gamle strekkoden vil overleve

Selv om QR-koder med GS1 Digital Link ventes å bli en viktig internasjonal løsning, tror ikke Menkerud at de tradisjonelle strekkodene vil forsvinne helt.

Behovet for sporbarhet varierer mellom ulike produkter. For enkelte produsenter vil overgangen dessuten være både teknisk krevende og kostbar.

Det blir heller ikke noe generelt lovkrav om å innføre de nye kodene på matvarer, ifølge Menkerud.

NorgesGruppen arbeider nå med å utvide ordningen til flere produkter. Foreløpig har selskapet prioritert sine egne merkevarer, blant annet fordi andre dagligvareaktører ikke har tilsvarende løsninger for å lese kodene i kassen.

– Det kommer til å ta litt tid, men vi tar et skritt av gangen, sier Sæter.